Book of Common Prayer

Vær utholdende

12 Når vi nå har hørt om denne lange rekken av personer som holdt fast ved troen på Gud, da la oss i fantasien se alle dem som står rundt oss og heier oss fram på troens løpebane. La oss gjøre som de gjorde og kaste av oss alt som bremser oss, all synd som vil fange oss og få oss til å snuble. La oss holde ut mot målet i det løpet som er lagt opp for oss. ² Jesus står og venter på oss. Fest blikket på ham som først fikk oss å tro, og i tillegg vil hjelpe oss til å nå målet. Jesus så også fram imot den gleden som ventet ham. Derfor kunne han holde ut både døden på korset og den skam det innebar å bli henrettet. Nå sitter han på Guds høyre side og regjerer.^{[a] 3} Ja, tenk på Jesus som selv måtte holde ut med så mye hat og fiendskap fra syndige mennesker. Da må dere ikke bli trette og gi opp. ⁴ Ennå har dere ikke behøvd å ofre livet deres i kampen mot synden, slik som han måtte gjøre.

Gud oppdrar barna sine

⁵ Kan dere ikke huske de trøstende ordene Gud ga dere som er hans barn? Det står i Skriften^[b]:

⁷ Hold ut og lær av den lidelsen dere må gå gjennom. Det er bare Guds måte for å oppdra dere. Han behandler dere som sine barn. Hvem har noen ganger hørt om et barn som aldri blir snakket til rette? ⁸ Ja, dersom dere aldri blir irettesatt, som alle andre, da er dere ikke Guds ekte barn. Da må dere være barn til noen andre.

⁹ Våre fedre her på jorden irettesatte oss, og vi var lydige og respekterte dem. Har vi da ikke mye større grunn til å akseptere at vår Far i himmelen oppdrar oss, slik at vi får leve evig? ¹⁰ Våre fedre her på jorden oppdro oss i noen korte år, og de gjorde så godt de kunne. Når Gud oppdrar oss, er det alltid til vårt beste. Hans oppdragelse leder til at vi blir lik Gud, han som er hellig. ¹¹ All tilrettevisning kjennes smertefull og ubehagelig i øyeblikket. Dersom de tar lærdom av å bli vist til rette, leder det til at de følger Guds vilje og lever i fred både med ham og mennesker. ¹² La derfor Gud fylle dere som er svake med ny kraft. ¹³ Pass på at dere lever etter Guds vilje, slik at ingen av dere vakler i troen og går under, men blir sterke på nytt.^[d]

Advarsel mot å avvise Gud

¹⁴ Ja, strev etter å leve i fred med alle mennesker, og lev fullt og helt for Gud. Bare den som gir seg helt til Gud, vil en dag få se Herren.

Folket i Nasaret nekter å tro

¹⁶ Da han kom til Nasaret, byen der han hadde vokst opp, gikk han som vanlig til synagogen^[a] på hviledagen^[b]. Han reiste seg for å lese fra Skriften^[c]. ¹⁷ De rakte ham profeten Jesaja sin bok. Han åpnet den og fant det stedet der det står:

²⁰ Så rullet han sammen skriftrullen og leverte den til tjeneren og satte seg ned for å undervise. Alle i synagogen hadde øynene sine vendt mot ham og ventet med spenning på hva han ville si. ²¹ Da forklarte han: ”I dag er dette stedet i Skriften blitt virkelighet, rett for øynene på dere.”

²² Alle som lyttet, snakket vel om ham og undret seg over de vidunderlige ordene han bar fram. ”Hvordan kan dette ha seg?” sa de til hverandre. ”Han er jo bare sønnen til Josef.”

²³ Da sa han: ”Dere vil sikkert minne meg på ordspråket: ’Lege, leg deg selv!’ og sier til meg: ’Gjør de samme miraklene her i hjembyen din som vi har hørt at du gjorde i Kapernaum.’ ” ²⁴ Han fortsatte: ”Jeg vet godt at ingen profet som bærer fram Guds budskap, blir akseptert i sin egen hjemby. ²⁵ Tenk på profeten Elia. Jeg forsikrer dere at det var mange jødiske enker som trengte hjelp på hans tid, for det hadde ikke regnet på tre og et halvt år, og det var en fryktelig sultekatastrofe i landet. ²⁶ Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, men fikk hjelpe en enke i Sarepta nær Sidon^[e].^{[f] 27} Tenk også på profeten Elisja, som helbredet syreren Na`aman, til tross for at det var mange jødiske spedalske som trengte hjelp.^[g]”

²⁸ Folket i synagogen ble rasende da de hørte dette. ²⁹ De stormet opp og drev Jesus ut av byen, helt til kanten av det fjellet som byen var bygget på. De ville dytte ham utfor stupet.

³⁰ Men han gikk tvers gjennom folkemassen og dro bort.