Print Page Options
Previous Prev Day Next DayNext

Book of Common Prayer

Daily Old and New Testament readings based on the Book of Common Prayer.
Duration: 861 days
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
Version
Salmenes 24

24 Av David; en salme. Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der.

For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.

Hvem skal stige op på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted?

Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig.

Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.

Dette er deres ætt som spør efter ham, de som søker ditt åsyn, Jakobs barn. Sela.

Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!

Hvem er den herlighetens konge? Herren, sterk og veldig, Herren veldig i strid.

Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!

10 Hvem er den herlighetens konge? Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela.

Salmenes 29

29 En salme av David. Gi Herren, I Guds sønner, gi Herren ære og makt!

Gi Herren hans navns ære, tilbed Herren i hellig prydelse!

Herrens røst er over vannene, ærens Gud tordner, Herren over de store vann.

Herrens røst lyder med kraft, Herrens røst med herlighet.

Herrens røst bryter sedrer, Herren sønderbryter Libanons sedrer,

og han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.

Herrens røst slynger ut kløvede ildsluer.

Herrens røst får ørkenen til å beve, Herren får Kades' ørken til å beve.

Herrens røst får hindene til å føde og gjør skogene bare, og i hans tempel sier alt: Ære!

10 Herren tronte på vannflommens tid, og Herren troner som konge evindelig.

11 Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred.

Salmenes 8

Til sangmesteren, efter Gittit[a]; en salme av David.

Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!

Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.

Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort,

hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!

Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.

Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter,

får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr,

himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.

10 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!

Salmenes 84

84 Til sangmesteren, efter Gittit[a]; av Korahs barn; en salme.

Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!

Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.

Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!

Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.

Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier[b].

Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse[c].

De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.

Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.

10 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!

11 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.

12 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.

13 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.

3 Mosebok 8:1-13

Og Herren talte til Moses og sa:

Hent Aron og hans sønner og ta deres klær og salvings-oljen og syndoffer-oksen og de to værer og kurven med de usyrede brød,

og kall hele menigheten sammen ved inngangen til sammenkomstens telt!

Og Moses gjorde som Herren bød ham; og menigheten samledes ved inngangen til sammenkomstens telt.

Og Moses sa til menigheten: Således har Herren befalt å gjøre.

Så førte Moses Aron og hans sønner frem og tvettet dem med vann.

Og han gav ham underkjortelen på og spente beltet om ham og klædde ham i overkjortelen og gav ham livkjortelen på og bandt livkjortelens belte om ham, og med det snørte han livkjortelen sammen.

Så satte han brystduken på ham, og la brystduken la han urim og tummim.

Og han satte huen på hans hode, og på dens forside satte han gullplaten, det hellige hodesmykke, således som Herren hadde befalt Moses.

10 Og Moses tok salvings-oljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det.

11 Og han sprengte av oljen syv ganger på alteret og salvet alteret og alt som hørte det til, og tvette-karet med sitt fotstykke, og således helliget han dem.

12 Og han helte av salvings-oljen på Arons hode og salvet ham og helliget ham.

13 Så førte Moses Arons sønner frem og klædde dem i underkjortler og spente belte om dem og bandt høie huer på dem, således som Herren hadde befalt Moses.

3 Mosebok 8:30-36

30 Og Moses tok av salvingsoljen og av blodet som var på alteret, og sprengte på Aron og på hans klær og likeledes på hans sønner og deres klær; således helliget han Aron og hans klær og likeledes hans sønner og hans sønners klær.

31 Og Moses sa til Aron og hans sønner: Kok kjøttet ved inngangen til sammenkomstens telt og et det der sammen med brødet som er i innvielses-kurven, således som jeg har befalt og sagt: Aron og hans sønner skal ete det.

32 Men det som blir tilovers av kjøttet og av brødet, skal I brenne op med ild.

33 Og i syv dager skal I ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt - helt til den dag da eders innvielses-tid er til ende; for syv dager skal eders innvielse vare.

34 Som det er gjort idag, så har Herren befalt det skal gjøres også de andre dager, for å gjøre soning for eder.

35 I skal bli ved inngangen til sammenkomstens telt i syv dager, både dag og natt, og ta vare på det som Herren vil ha varetatt, så I ikke skal dø; for således er mig befalt.

36 Og Aron og hans sønner gjorde alt det som Herren hadde befalt ved Moses.

Hebreerne 12:1-14

12 Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt,

idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone.

Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!

Ennu har I ikke gjort motstand like til blodet i eders kamp mot synden,

og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham;

for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.

Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter?

Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.

Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve?

10 For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet.

11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.

12 Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær,

13 og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!

14 Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.

Lukas 4:16-30

16 Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem.

17 Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet:

18 Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet,

19 for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.

20 Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham.

21 Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører.

22 Og alle gav ham vidnesbyrd og undret sig over de livsalige ord som gikk ut av hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?

23 Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted!

24 Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted.

25 Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, dengang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet,

26 og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land.

27 Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'aman.

28 Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette,

29 og de stod op og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned.

30 Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort.