Book of Common Prayer
105 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød[a].
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern[b],
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 Og han[c] gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere[d] uten tall,
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
24 Og til Moses sa han: Stig op til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste, og I skal tilbede på avstand.
2 Men Moses alene skal komme nær til Herren, de andre skal ikke gå nær til, og folket skal ikke stige op med ham.
3 Så kom Moses og forkynte folket alle Herrens ord og alle lovene; og hele folket svarte med én røst: Alle de ord Herren har talt, vil vi holde oss efter.
4 Så skrev Moses op alle Herrens ord, og han stod tidlig op om morgenen og bygget et alter nedenfor fjellet og tolv støtter for de tolv Israels stammer.
5 Siden sendte han nogen unge menn av Israels barn dit, og de bar frem brennoffer og ofret slaktoffer av okser til takkoffer for Herren.
6 Og Moses tok halvdelen av blodet og helte det ut i skåler, og halvdelen av blodet sprengte han på alteret.
7 Så tok han paktens bok og leste den op for folket; og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde.
8 Da tok Moses blodet og sprengte det på folket; og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakt som Herren opretter med eder på alle disse ord.
9 Så steg Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste op.
10 Og de så Israels Gud; under hans føtter var det likesom et gulv av gjennemsiktig safirsten og som himmelen selv i klarhet.
11 Og han løftet ikke sin hånd mot de ypperste av Israels barn, men de skuet Gud og åt og drakk.
12 Og Herren sa til Moses: Stig op til mig på fjellet og bli der! Så vil jeg gi dig stentavler og loven og budet, som jeg har skrevet op for å veilede dem.
13 Da gikk Moses avsted med sin tjener Josva; og Moses gikk op på Guds berg.
14 Og han sa til de eldste: Bli her til vi kommer tilbake til eder; Aron og Hur er jo hos eder; den som har en rettssak, kan gå til dem!
15 Så steg Moses op på fjellet, og skyen skjulte fjellet.
16 Og Herrens herlighet hvilte på Sinai berg, og skyen skjulte det i seks dager; den syvende dag kalte han på Moses midt ut av skyen.
17 Og Herrens herlighet var å se til for Israels barns øine som en fortærende ild på fjellets topp.
18 Og Moses gikk midt inn skyen og steg op på fjellet; og Moses var på fjellet i firti dager og firti netter.
8 Se til at det ikke må være nogen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, efter menneskenes lære, efter verdens barnelærdom og ikke efter Kristus.
9 For i ham bor hele guddommens fylde legemlig,
10 Og I er fylt i ham, som er hovedet for all makt og myndighet,
11 han i hvem I og blev omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved avklædningen av kjødets legeme, ved Kristi omskjærelse,
12 idet I blev begravet med ham i dåpen, og i den blev I og opreist med ham ved troen på Guds kraft, han som opreiste ham fra de døde.
13 Også eder, som var døde ved eders overtredelser og eders kjøds forhud, eder gjorde han levende med ham, idet han tilgav oss alle våre overtredelser
14 og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset.
15 Han avvæbnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste sig som seierherre over dem på korset.
16 La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat;
17 disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til.
18 La ingen frarøve eder kamp-prisen, om nogen prøver på det ved ydmykhet og engle-dyrkelse, idet han gir sig av med syner, blir opblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn
19 og ikke holder fast ved hovedet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst.
20 Er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud:
21 Ta ikke! smak ikke! rør ikke!
22 - ting som dog alle sammen er bestemt til å fortæres ved bruken - efter menneskenes bud og lærdommer,
23 som vel har ord for visdom ved selvvalgt dyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet, ikke ved noget som er ære verdt, bare til mettelse for kjødet?
12 Men da han fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, drog han bort til Galilea.
13 Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker,
14 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:
15 Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea,
16 det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys oprunnet.
17 Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!