Book of Common Prayer

Hilsen

1 Hilsen fra Paulus, som ved Guds vilje er utsending^[a] av Jesus Kristus^[b]. Min medarbeider Timoteus sender også sin hilsen.

² Til våre søsken^[c] i Kolossæ som tilhører Gud og tror på Kristus.

Vi ber at Gud, vår Far, vil vise dere godhet og fylle dere med fred.

Paulus takker Gud for menighetens tro

³ Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. ⁴ Vi har hørt om den tro dere har på Jesus Kristus og om den kjærlighet dere viser alle de troende. ⁵ Dere lever i håpet om at Gud til slutt vil frelse dere for evig. Det håpet har dere hatt helt siden dere fikk høre det sanne budskapet om Jesus. ⁶ Dette budskapet nådde dere og blir nå spredd over hele verden. Over alt forvandler det menneskene, på samme måten som dere ble forandret den dagen dere fikk høre det og forsto at Gud i sin godhet virkelig tilgir syndene våre.

⁷ Det var vår kjære medarbeider Epafras, som fortalte disse gode nyhetene til dere. Trofast tjener han Kristus for at dere skal bli frelst^[d]. ⁸ Det var han som fortalte oss om hvilken kjærlighet til andre mennesker Guds Ånd har gitt dere.

Paulus ber for menigheten

⁹ Helt siden vi først hørte snakk om dere, har vi bedt for dere. Vi ber at Gud vil hjelpe dere til å forstå hva hans vilje er, og at hans Ånd vil gi dere visdom og forstand. ¹⁰ Da kan dere klare å leve på en måte som er verdig for Herren Gud. Vi ber at dere vil glede Herren gjennom alle slags gode gjerninger, og at dere for hver dag som går vil lære ham bedre og bedre å kjenne.

¹¹ Ja, Herren vil styrke dere gjennom sin herlige kraft, slik at dere kan være glade, utholdende og tålmodige uansett hva som måtte møte dere. ¹² Takk alltid Gud, vår Far, han som har gjort det mulig for dere å få del i den arven som venter alle som tilhører ham og lever i lyset. ¹³ Han har fridd oss ut av mørkets makt og lar oss nå få tilhøre hans elskede Sønn. ¹⁴ Gjennom det at Sønnen betalte straffen for syndene våre, har vi blitt kjøpt fri fra slaveriet under synden og fått tilgivelse.

⁷ Da Johannes så at mange fariseere og sadukeere^[a] kom for å bli døpt, talte han strengt til dem og sa: ”Dere ormeyngel, tror dere at dere kan flykte bort fra Guds kommende dom? ⁸ Nei, først må dere bevise at dere har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett. ⁹ Innbill dere ikke at dere kan slippe unna. Tenk ikke: ’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene til jøder! ¹⁰ Dommen henger over dere, øksen har allerede begynt å hogge i trestammen. Hvert tre som ikke bærer god frukt, skal bli hogget ned og kastet på ilden!

¹¹ Den som erkjenner syndene sine og vender om til Gud, skal jeg døpe med vann. Men det skal komme en som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å ta sandalene^[b] av føttene hans. Han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd og ild. ¹² Det er han som skal dømme verden. Han står klar til å skille de onde fra dem som følger Guds vilje, på samme måten som bonden skiller agnene fra hveten. Etter at han har renset opp på treskeplassen, skal han samle hveten i laden, men agnene skal han brenne opp i en ild som aldri slokner.”