Book of Common Prayer

¹² Fortsett med å forsvare og spre troen. Hold fast ved det evige livet, som Gud innbød deg til da du uten frykt bekjente troen på han offentlig for mange mennesker.

¹³ Jeg oppfordrer deg overfor Gud, han som gir liv til alt, og overfor Jesus Kristus, han som bekjente hvem han var for den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus: ¹⁴ Følg disse rådene, slik at ingen har noe å anklage deg for, og lev fullt og helt for Gud til den dagen vår Herre Jesus Kristus kommer igjen. ¹⁵ Når den tiden kommer som Gud har bestemt, skal Gud, han som er verd å bli hyllet, vår eneste hersker, alle kongers konge og alle herrers Herre, vise oss Jesus. ¹⁶ Gud er den eneste som aldri kan dø, og han bor i et lys som er så sterkt at ikke noe menneske kan nærme seg. Ingen har noen gang sett ham eller kan se ham. Han skal ha æren og makten i all evighet. Ja, det er sant!^[a]

⁴¹ Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt. ⁴² ”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han. ”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde. ⁴³ Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold. ⁴⁴ De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”

Jesus renser templet

⁴⁵ Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.^{[a] 46} Han ropte til dem: ”Gud har sagt i Skriften^[b]: ’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”^[c]

⁴⁷ Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde^[d] og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på. ⁴⁸ De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.