Book of Common Prayer
24 Av David; en salme. Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der.
2 For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.
3 Hvem skal stige op på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted?
4 Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig.
5 Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.
6 Dette er deres ætt som spør efter ham, de som søker ditt åsyn, Jakobs barn. Sela.
7 Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!
8 Hvem er den herlighetens konge? Herren, sterk og veldig, Herren veldig i strid.
9 Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!
10 Hvem er den herlighetens konge? Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela.
29 En salme av David. Gi Herren, I Guds sønner, gi Herren ære og makt!
2 Gi Herren hans navns ære, tilbed Herren i hellig prydelse!
3 Herrens røst er over vannene, ærens Gud tordner, Herren over de store vann.
4 Herrens røst lyder med kraft, Herrens røst med herlighet.
5 Herrens røst bryter sedrer, Herren sønderbryter Libanons sedrer,
6 og han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.
7 Herrens røst slynger ut kløvede ildsluer.
8 Herrens røst får ørkenen til å beve, Herren får Kades' ørken til å beve.
9 Herrens røst får hindene til å føde og gjør skogene bare, og i hans tempel sier alt: Ære!
10 Herren tronte på vannflommens tid, og Herren troner som konge evindelig.
11 Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred.
103 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
5 han som metter din sjel[a] med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen[b].
6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
9 Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til dig, rettferdig er han og full av frelse[a], fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole.
10 Og jeg vil utrydde vognene i Efra'im og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, Og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.
11 For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.
12 Vend tilbake til festningen, I fanger som har håp! Også idag forkynner jeg at jeg vil gi eder dobbelt igjen.
9 Og på den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar mot Jerusalem.
10 Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyde nådens og bønnens ånd, og de skal skue op til mig som de har gjennemstunget; og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte.
11 På den dag skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon i Megiddons dal[a].
13 På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.
7 Sverd! Våkn op mot min hyrde, mot den mann som er min næste! sier Herren, hærskarenes Gud; slå hyrden, og fårene skal adspredes, og jeg vil igjen ta mig av de små[a]!
8 Og i hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal levnes der.
9 Og denne tredjedel vil jeg la gå gjennem ilden og rense den, som en renser sølv, og prøve den, som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem; jeg vil si: De er mitt folk, og de skal si: Herren er min Gud.
12 Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du blev kalt til, du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vidner!
13 Jeg byder dig for Gud, som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som vidnet for Pontius Pilatus den gode bekjennelse,
14 at du skal holde budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,
15 som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre,
16 han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan komme til, han som intet menneske har sett eller kan se; ham tilhører ære og evig makt. Amen.
41 Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42 Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
43 For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
44 og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
45 Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
46 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
47 Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48 Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.