Book of Common Prayer
9 I mitt første brev skrev jeg til dere at dere må holde dere borte fra mennesker som lever i seksuell løssluppenhet. 10 Jeg mente naturligvis ikke at dere skal unngå alle mennesker her i verden som lever i seksuell umoral, alle som er egoistiske, snyter andre på penger eller tilber avgudene. Nei, da må dere jo forlate jorden for godt. 11 Det jeg mente i brevet mitt, var at dere ikke skal ha nær omgang med en troende som begynner å leve i seksuell løssluppenhet, blir egoistisk, tilber avguder, snakker nedsettende om sine medmennesker, drikker seg full eller snyter andre på penger. Slike mennesker skal dere ikke en gang spise sammen med.
12-13 De som ikke tilhører menigheten, er det ikke vår sak å dømme. De vil Gud straffe på dommens dag. Derimot er det deres oppgave å dømme dem som tilhører menigheten. Dersom et medlem gjør det som er ondt, skal dere ekskludere den personen fra fellesskapet.
Trekk ikke en annen troende for domstolen
6 Jeg har for øvrig hørt at det finnes noen blant dere som trekker andre for domstolen når de blir uvenner. Hvordan kan dere komme på en slik idé å la personer som ikke følger Guds vilje, få avgjøre tvistene deres i stedet for å la troende dømme mellom dere? 2 Vet dere ikke at de som tilhører Gud, en dag skal dømme verden? Skulle dere ikke da selv kunne oppklare de mindre konfliktene blant dere? 3 Vet dere ikke at vi en dag skal dømme englene? Da må vi vel kunne ordne opp i de hverdagslige tvistene. 4 Nå drar dere altså i stedet hverandre for domstolen for småsaker, og lar utenforstående personer som dere egentlig ikke har tillit til, dømme mellom dere. 5 Dere burde være skamfull! Finnes det ingen i menigheten som er klok nok til å dømme mellom sine troende søsken? 6 Hadde dere det, slapp dere å leve i konflikt med hverandre midt blant de som ikke tror på Gud?
7-8 Ja, at dere drar hverandre for domstolen er et stort nederlag for dere som tror. Hvorfor er dere i konflikt med troende søsken om materielle ting? Hvorfor vil dere ta fra andre det som er deres? Burde dere ikke selv i stedet å akseptere å bli dårlig behandlet, og la de ta fra dere det som er deres?
Bildet om bonden som sådde såkorn
4 Noe seinere begynte Jesus på nytt å undervise nede ved sjøen. Folkemassen som samlet seg rundt ham var så stor at han ble tvunget til å stige om bord i en båt og sitte i den ute på vannet mens han talte til folket som sto på stranden. 2 Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette. Han sa:
3 ”Lytt! En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. 4 Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og spiste det opp. 5 Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Plantene vokste raskt opp, 6 men i den steikende solen visnet de og tørket bort, etter som røttene var grunne. 7 Andre korn falt blant tistlene. Da tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene slik at de ikke ga noen avling.
8 Mest korn falt i den fruktbare jorden og vokste opp og ga rik avling. Noe ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye som den mengden såkorn som hadde blitt sådd.” 9 Jesus sa: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”
Jesus forklarer bildet om såkornet
10 Da Jesus seinere var alene med disiplene og de andre som fulgte ham, spurte de: ”Hva betyr dette som du fortalte?”
11 Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[a] De som ikke tilhører Guds eget folk, oppfatter dette bare som bilder, 12 for at
’de skal se hva jeg gjør,
men likevel ikke fatte,
og høre hva jeg sier,
men likevel ikke forstå,
og derfor kan de ikke vende om til Gud og få syndene sine tilgitt.’[b]
13 Dersom dere nå ikke forstår dette bildet om såkornet, hvordan skal dere da kunne skjønne de andre bildene mine?
14 Det bonden sår, er budskapet fra Gud. 15 Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til det menneske som hører budskapet, men som snaut nok har hørt det til ende før Satan kommer og forsøker å få den som lyttet, til å glemme alt sammen. 16 Den grunne og steinete jorden er lik hjertet til det menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, 17 men som ikke har særlig dybde i seg slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid, når vanskelighetene eller forfølgelsene dukker opp på grunn av troen, da avtar entusiasmen, og den som tok imot, forlater troen.
18 Jorden som var dekket av tistler, kan sammenlignes med det menneske som hører budskapet, 19 men lar de daglige bekymringene, lengselen etter å tjene mange penger og begjæret etter andre ting, få komme inn i hjertet og kvele budskapet, slik at det til slutt ikke påvirker livet i det hele tatt.
20 Den fruktbare jorden ligner hjertet til et menneske som hører budskapet, tar det til seg og lar det påvirke hele livet. Disse som hører og tar imot, gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor mengde korn som ble sådd i hjertets gode jord.”
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.