Book of Common Prayer

Ulikheten mellom Guds og menneskers visdom

2 Da jeg første gangen kom til dere, kjære søsken, forsøkte jeg ikke å overtale dere ved hjelp av godt uttenkte formuleringer og overbevisende argumentasjon når jeg fortalte Guds budskap^[a]. ² Nei, jeg hadde bestemt meg for bare å tale enkelt om Jesus Kristus, at han døde på korset for å ta straffen for våre synder på seg. ³ Jeg var svak, redd og nervøs da jeg sto foran dere. ⁴ Det var slett ikke metodene mine, mine naturlig talegaver eller mine menneskelige evner til å overtale som overbeviste dere. Nei, det var Guds Ånds kraft som overbeviste dere om at budskapet var sant. ⁵ Gud ville ikke at dere skulle tro på Jesus på grunn av naturlig talegaver, men på grunn av hans kraft.

⁶ Likevel når vi er blant mennesker som har en moden tro, da er også vår undervisning fylt av kunnskap. Denne kunnskapen har ikke noe med verdens kunnskap å gjøre. Den kommer ikke fra denne verdens onde makthavere, som Gud en dag vil la gå under. ^7-8 Nei, vår lære er fylt av Guds egen kunnskap. Den handler om Guds hemmelige plan. En plan som har ligget skjult fra tidenes begynnelse. I tråd med denne planen hadde Gud bestemt at Herren Jesus skulle dø for å frelse oss, slik at vi får del i Guds herlighet. Denne verdens onde makthavere, forsto ikke Guds plan. Derfor lot de Jesus bli henrettet på et kors, han som har del i Guds makt og herlighet. ⁹ Ja, denne herligheten, som i tråd med Guds kunnskap og plan skal bli vår, er det vi underviser om. Det står i Skriften:

¹⁰ Gud har ved sin Ånd vist oss alt dette som han har forberedt.

Guds Ånd vet alt om Gud og kjenner til alle planene hans. ¹¹ Guds Ånd er den eneste som virkelig kjenner til Guds innerste tanker, akkurat som bare Ånden hos mennesket kjenner til menneskets innerste tanker. ¹² Vi blir ikke lenger drevet av den naturlige måten å tenke på, for vi har fått Guds egen Ånd, slik at vi kan kjenne til det Gud har gitt oss i sin godhet.

¹³ Når vi forteller om alt som Gud i tråd med sin plan har lovet oss, benytter vi oss ikke av menneskelige talegaver for å overtale noen. Nei, vi lar Guds Ånd styre oss når vi taler, etter som vi underviser om Guds tanker og taler til personer som selv har fått Guds Ånd.^[c]

Jesus helbreder svigermoren til Simon

²⁹ Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes. ³⁰ Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus. ³¹ Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.

³² På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte. ³³ Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren. ³⁴ Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.

Jesus taler til folket i Galilea

³⁵ Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.

³⁶ Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham. ³⁷ Da de hadde funnet ham sa de: ”Alle spør etter deg.”

³⁸ Men han svarte: ”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”

³⁹ I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene^[a] og drev ut mange onde ånder.

Jesus helbreder en spedalsk mann

⁴⁰ En gang kom en spedalsk^[b] mann og falt ned på kne for ham og ba: ”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”

⁴¹ Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” ⁴² Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk. ⁴³ Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham: ⁴⁴ ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi.^[c] Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.” ⁴⁵ Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.