Book of Common Prayer

Skyldfri gjennom troen på Kristus

3 Nå vil jeg, kjære søsken, oppfordre dere til å glede dere over fellesskapet med Herren Jesus. Jeg vil minne dere om noe dere allerede har hørt tidligere. Det er ikke noe ekstra bry for meg, og det er en trygghet for dere at sannheten står fast.

² Pass dere for bikkjene^[a]. Med det mener jeg disse onde menneskene som skjærer kroppen i stykker. De som sier at ingen kan bli frelst uten at de holder fast på seremonien med å omskjære guttene. ³ Den ekte omskjærelsen handler ikke om en ytre forandring. Det handler om at vi er stolte over vårt fellesskap med Jesus Kristus. I vårt indre tilber og tjener vi Gud og er ledet av hans Ånd.

⁴ Selv om det skulle vært nok å sette sin lit til hvem vi er, og til hva vi gjør, så ville jeg selv ligge godt an. Dersom noen kunne skryte av slikt, da måtte det være jeg. ⁵ Jeg ble omskåret da jeg var åtte dager gammel og tilhører Israels folk og Benjamins stamme. Jeg er en ekte jøde, født av jødiske foreldre, og gjorde alt for å følge Moseloven^[b] som en ekte fariseer^[c]. ⁶ Ja, jeg gikk så langt i min fanatisme at jeg forfulgte alle troende. Når det gjaldt å holde alle budene i loven, var jeg feilfri i folks øyne.

⁷ Alt dette, som jeg en gang syntes var så viktig, anser jeg nå å være fullstendig verdiløst på grunn av det som Kristus har gjort for oss. ⁸ Ja, alt annet er verdiløst, når vi sammenligner det med den grenseløse rikdommen det er å kjenne Jesus Kristus, min Herre. For hans skyld har jeg kastet fra meg alt som verdiløst skrot, for at jeg skal få oppleve verdien av å tilhøre Kristus ⁹ og leve i fellesskap med ham. Jeg strever ikke lenger for å bli skyldfri innfor Gud ved å følge Moseloven til punkt og prikke. Nå stoler jeg på at troen på Kristus frelser meg, etter som Gud lar den som tror, stå skyldfri innfor ham.

¹⁰ Det eneste jeg nå vil, er å lære Kristus å kjenne og få oppleve den mektige kraften som vakte han opp fra de døde. Ja, jeg er villig til å lide for hans skyld. Til og med dø på samme måten som ham. ¹¹ Jeg håper at jeg en dag skal få stå opp fra de døde til evig liv.

Jesus blir forhørt av Pilatus

²⁸ Tidlig på morgenen ble Jesus ført fra øverstepresten Kaifas til huset der den romerske landshøvdingen holdt til. De religiøse lederne som hadde ført ham dit, gikk ikke selv inn i huset. De ville ikke bli uverdige^[a] i Guds øyne, for da kunne de ikke være med å spise påskemåltidet^[b]. ²⁹ Pilatus, som var landshøvding, gikk derfor ut til dem og spurte: ”Hva er det dere anklager denne mannen for?”

³⁰ De svarte: ”Vi ville aldri ha kommet med ham til deg om han ikke hadde vært en forbryter.”

³¹ Da sa Pilatus: ”Om han er en vanlig forbryter, kan dere dømme ham etter deres egen lov^[c].”

Men de religiøse lederne sa: ”Vi vil ha ham henrettet, og det har vi ikke fullmakt til å gjøre på egen hånd.” ³² Ved dette ble det som Jesus hadde sagt til virkelighet da han avslørte på hvilken måte han skulle dø.^[d]

³³ Pilatus gikk nå inn i huset igjen og kalte til seg Jesus og spurte: ”Er du jødenes konge?”

³⁴ Jesus svarte: ”Er det du selv som vil vite det, eller har andre fortalt dette om meg til deg?”

³⁵ Pilatus sa: ”Jeg er vel ingen jøde! Ditt eget folk og øversteprestene har ført deg hit. Hva har du gjort?”

³⁶ Da svarte Jesus: ”Jeg regjerer ikke i denne verden. Dersom jeg hadde gjort det, da hadde disiplene mine kjempet for at jeg ikke skulle bli tatt til fange av de religiøse lederne. Men nå regjerer jeg over et annet slags rike.”

³⁷ Pilatus spurte igjen: ”Så du er altså en konge?”

Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg konge. Men jeg har blitt født og har kommet hit til verden for å fortelle om det som er sant. Alle som elsker sannheten, hører det jeg sier.”

³⁸ Da sa Pilatus: ”Hva er sannhet?” Etterpå gikk han ut til folket igjen og sa: ”Jeg finner ham ikke skyldig i noe.