Book of Common Prayer
La Guds Ånd lede dere
13 Kjære søsken, dere er innbudt til å leve i frihet og slipper å følge Moseloven[a]. Men utnytt på ingen måte friheten til å følge deres gamle menneskelige natur, men hjelp hverandre og vis hverandre kjærlighet. 14 Dere må følge det budet som sammenfatter hele loven: ”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”[b] 15 Om dere i stedet sårer og gjør hverandre ondt, da er risikoen stor for at dere skader hverandres tro.
16 Jeg oppfordrer dere derfor til å la Guds Ånd lede dere, slik at dere ikke gir etter for de begjær som finnes i den menneskelige naturen. 17 Deres menneskelige natur vil få dere til å gjøre det som er ondt, mens Guds Ånd vil få dere til å gjøre det som er godt. Det er en strid som stadig pågår i dere, og som hindrer dere i å gjøre det dere vil. 18 Men dersom Guds Ånd får lede dere, er dere ikke lenger slaver under syndens lov som finnes i deres gamle natur.
19 Hvilket resultat det blir om dere lar den menneskelige naturen styre, det vet vi alle: Seksuell løssluppenhet, umoral og grenseløse orgier. 20 Videre ser vi avgudsdyrkelse, magi, okkultisme, hat, fiendskap, misunnelse, raseriutbrudd, egoisme, strid, intriger og falsk lære. 21 Det blir maktkamp, fylleri, ville fester og mye annet. La meg advare dere enda en gang: Den som lever i dette uføret, får ikke tilhøre Guds eget folk.
22 Når Guds Ånd får lede oss, blir følgene at vi elsker våre medmennesker, vi fylles av glede, fred og tålmodighet. Vi blir vennlige, gode mot hverandre og pålitelige. 23 Vi behandler andre med mildhet og viser selvbeherskelse. Det er nettopp dette som er summen i Moseloven.
24 De som tilhører Jesus Kristus, har spikret sitt gamle ego, med alle sine begjær og onde lyster, til Kristi kors. 25 Dersom Guds Ånd har gitt oss livet, skal vi også la Guds Ånd lede oss.
En blind mann begynner å se
22 Da de kom over til Betsaida, førte de en blind mann til Jesus og ba at han måtte røre ved mannen og helbrede han. 23 Jesus tok da den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av byen. Der spyttet han på øynene hans og la hendene sine på ham.
”Kan du se noe?” spurte Jesus.
24 Mannen så seg omkring. ”Ja”, sa han, ”jeg ser folk. Men de ser ut som trær som går omkring!”
25 Da la Jesus hendene sine på mannens øyne en gang til. Og nå ble mannen helt helbredet og kunne se igjen, og han så alle ting klart som dagen.
26 Senere sendte Jesus mannen hjem med denne henstillingen: ”Gå ikke inn i byen på veien hjem.”
Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen
27 Jesus og disiplene dro fra Galilea og gikk nordover til byene rundt Cæsarea Filippi[a]. Mens de gikk langs veien, spurte han: ”Hvem sier folk at jeg er?”
28 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte disiplene, ”noen sier at du er Elia[b], og andre at du er en annen av profetene som før i tiden bar fram Guds budskap[c].”
29 Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?”
Peter svarte: ”Du er Messias[d], den lovede kongen.” 30 Men Jesus forbød dem strengt å snakke med noen om dette.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.