Book of Common Prayer
1 Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
2 men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt.
3 Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.
4 Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.
5 Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.
6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
2 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!
12 Kyss[a] Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham[b].
3 En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.
2 Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.
3 Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela[c].
4 Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!
5 Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.
6 Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.
7 Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.
8 Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.
9 Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.
4 Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David.
2 Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!
3 I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? Sela.
4 Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.
5 Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! Sela.
6 Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren!
7 Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre!
8 Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.
9 I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet.
7 En sjiggajon[a] av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord.
2 Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
3 forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
4 Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
5 dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
6 så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære[b] i støvet. Sela.
7 Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
8 Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
9 Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
10 La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
11 Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
12 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
13 Dersom han[c] ikke vender om, så hvesser han[d] sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig
14 og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
15 Se, han[e] er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.
16 En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
17 Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
18 Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.
4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.
11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium[a] og onyks-stenen.
13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.
15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen,
2 som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden,
3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
4 og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
5 For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?
6 Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.
7 Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,
8 men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav;
9 du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
10 Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
11 de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,
12 og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
13 Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?
14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
6 Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;
7 han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.
8 Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.
9 Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
13 og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14 Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
15 Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.
16 For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;
17 for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.