Book of Common Prayer

Hilsen

¹ Hilsen fra lederen Johannes, til min kjære venn Gaius, som jeg elsker med ekte kjærlighet.

² Kjære venn, jeg håper at alt står godt til med deg, og at kroppen er like frisk som sjelen din. At sjelen din er frisk, vet jeg. ³ Jeg ble svært glad da jeg hørte fra noen menighetsmedlemmer som hadde hilst på deg, at du trofast holder fast ved det sanne budskapet om Jesus, og lever etter det. ⁴ Ikke noe gjør meg mer glad enn å høre at barna mine følger det sanne budskapet.

Ros og råd

⁵ Kjære venn, du viser deg trofast når du tar hånd om de troende brødre som er på gjennomreise, også de som du ikke kjenner fra før. ⁶ De har fortalt om din kjærlighet til alle i menigheten her. Du har også vist at du er verd å bli kalt Guds tjener, etter som du har gitt alle det de trengte for den videre reisen. ⁷ Det er for å spre budskapet om Jesus de har gitt seg av sted.^[a] De tar ikke imot noen støtte fra folk de kommer til.^{[b] 8} Derfor bør vi støtte dem og på den måten hjelpe til å spre det sanne budskapet om Jesus.

⁹ Jeg sendte et brev til menigheten deres om dette, men Diotrefes, som gjerne vil overta ledelsen der, nekter å ha noe med oss å gjøre. ¹⁰ Når jeg kommer, vil jeg derfor ta opp med dere at han sprer falske rykter om oss. Han nøyer seg ikke bare med det, han nekter også å ta imot de omreisende troende. Dersom andre ønsker å ta imot dem, hindrer han dem i dette og ekskluderer dem fra menigheten.

¹¹ Kjære venn, la deg ikke påvirke av det onde, men fortsett bare å gjøre det som er godt. Den som gjør det gode, tilhører Gud, men den som gjør det onde, har aldri forstått hvem Gud er.

¹² Alle roser og ærer Demetrius, og det er helt rett, etter som han handler i tråd med det sanne budskapet om Jesus. Også vi roser og ærer ham, og du vet at vi snakker sant.

Avslutning

¹³ Jeg har mye å si deg, men jeg vil ikke gjøre det i brevs form. ¹⁴ Jeg håpet snart å treffe deg, slik at vi kan snakke personlig.

¹⁵ Jeg ønsker deg fred fra Gud! De andre i menigheten hilser til deg. Gi en personlig hilsen fra meg til hver og en av våre venner.

⁴⁶ Mens han reiste rundt i Galilea, kom han også tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige^[a] tjenesten hadde på denne tiden en sønn som lå alvorlig syk i byen Kapernaum. ⁴⁷ Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for å treffe Jesus. Han ba ham om å følge med til Kapernaum for å helbrede gutten hans som lå døende.

⁴⁸ Jesus spurte: ”Kan dere virkelig ikke tro på meg dersom dere ikke til stadighet får se mirakler?”

⁴⁹ Men mannen ba: ”Herre, kom før gutten min dør.”

⁵⁰ Da sa Jesus til han: ”Gå hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde på det Jesus sa og gikk hjem. ⁵¹ Mens han fortsatt var på veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk. ⁵² Han spurte ved hvilken tid på dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte: ”I går ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen.” ⁵³ Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham: ”Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte å tro på Jesus.

⁵⁴ Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var på vei fra Judea til Galilea.