Book of Common Prayer

18 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

² Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

³ Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

⁴ Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

⁵ Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.

⁶ Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

⁷ I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

⁸ Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

⁹ Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

¹⁰ Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

¹¹ Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

¹² Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

¹³ Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

¹⁴ Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

¹⁵ Og han utsendte sine piler og spredte dem^[a] omkring - lyn i mengde og forvirret dem.

¹⁶ Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

¹⁷ Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

¹⁸ Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

¹⁹ De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

²⁰ Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

²¹ Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

²² For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.

²³ For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

²⁴ Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

²⁵ Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.

²⁶ Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,

²⁷ mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

²⁸ For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.

²⁹ For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.

³⁰ For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

³¹ Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

³² For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?

³³ Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,

³⁴ som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,

³⁵ som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

³⁶ Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.

³⁷ Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

³⁸ Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

³⁹ Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.

⁴⁰ Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

⁴¹ Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.

⁴² De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.

⁴³ Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.

⁴⁴ Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.

⁴⁵ Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.

⁴⁶ Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

⁴⁷ Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,

⁴⁸ den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

⁴⁹ som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

⁵⁰ Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.

⁵¹ Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

¹³ Engang da det led mot høsten, drog tre av de tretti høvdinger ned og kom til David i hulen ved Adullam. Filisterflokken lå i leir i Refa'imdalen.

¹⁴ David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem.

¹⁵ Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?

¹⁶ Da brøt de tre helter sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men han vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren.

¹⁷ Og han sa: Det være langt fra mig, Herre, å gjøre dette! Skulde jeg drikke de menns blod som gikk avsted med fare for sitt liv? Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter.

¹ Den eldste - til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men og alle som har lært sannheten å kjenne,

² for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid:

³ Nåde, miskunn, fred skal være med oss fra Gud Fader og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, i sannhet og kjærlighet.

⁴ Jeg har gledet mig meget fordi jeg har funnet nogen av dine barn som vandrer i sannhet, således som vi har fått påbud av Faderen.

⁵ Og nu ber jeg dig, frue, ikke som om jeg skrev dig et nytt bud, men det som vi hadde fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre.

⁶ Og dette er kjærligheten at vi vandrer efter hans bud. Dette er budet, således som I hørte det fra begynnelsen, at I skal vandre efter det.

⁷ For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød; dette er forføreren og Antikristen.

⁸ Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn!

⁹ Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen.

¹⁰ Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen!

¹¹ for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.

¹² Skjønt jeg har meget å skrive til eder, vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk; men jeg håper å komme til eder og tale muntlig med eder, forat vår glede kan være fullkommen.

¹³ Din utvalgte søsters barn hilser dig.

2 Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der;

² men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.

³ Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.

⁴ Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet.

⁵ Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre.

⁶ Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker.

⁷ Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.

⁸ Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.

⁹ Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham:

¹⁰ Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu.

¹¹ Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.