Print Page Options
Previous Prev Day Next DayNext

Book of Common Prayer

Daily Old and New Testament readings based on the Book of Common Prayer.
Duration: 861 days
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
Version
Salmenes 28

28 Av David. Til dig, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke døv imot mig, forat jeg ikke, om du tier til mig, skal bli lik dem som farer ned i graven!

Hør mine inderlige bønners røst, når jeg roper til dig, når jeg opløfter mine hender til ditt hellige kor!

Riv mig ikke bort med de ugudelige og med dem som gjør urett, som taler fred med sin næste, enda der er ondt i deres hjerte!

Gi dem efter deres gjerning og efter deres onde adferd! Gi dem efter deres henders gjerning, gjengjeld dem hvad de har gjort!

For de akter ikke på hvad Herren gjør, eller på hans henders gjerning; han skal nedbryte dem og ikke opbygge dem.

Lovet være Herren, fordi han har hørt mine inderlige bønners røst!

Herren er min styrke og mitt skjold; til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet; derfor fryder mitt hjerte sig, og jeg vil prise ham med min sang.

Herren er deres[a] styrke, og han er et frelsens vern for sin salvede.

Frels ditt folk og velsign din arv, og fø dem og bær dem til evig tid!

Salmenes 30

30 En salme, en sang ved husets innvielse, av David.

Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.

Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.

Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.

Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!

For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.

Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.

Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.

Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:

10 Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?

11 Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!

12 Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,

13 forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.

2 Krønikebok 24:17-22

17 Men efter Jojadas død kom Judas høvdinger og kastet sig ned for kongen[a]; da gav kongen efter,

18 og de forlot Herrens, sine fedres Guds hus og dyrket Astartebilledene og de andre avguder; og det kom vrede over Juda og Jerusalem for denne deres brøde.

19 Og Herren sendte profeter blandt dem for å føre dem tilbake til sig, og de advarte dem, men de hørte ikke på dem.

20 Da kom Guds Ånd over Sakarias, presten Jojadas sønn, og han stod frem for folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor overtreder I Herrens bud? På den måte kan det ikke gå eder vel. Fordi I har forlatt Herren, forlater han eder.

21 Men de sammensvor sig mot ham og stenet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus.

22 Kong Joas kom ikke i hu den kjærlighet som hans far Jojada hadde vist ham - han drepte hans sønn; men i det samme han døde, ropte han: Herren skal se det og hevne det!

Apostlenes-gjerninge 6:1-7

I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling.

Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene;

utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;

vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.

Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia;

dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem.

Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen.

Salmenes 118

118 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig!

Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum.

Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?

Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig.

Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.

Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.

10 Alle hedninger omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

11 De omgir mig, ja, de omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

12 De omgir mig som bier, de slukner som ild i tornebusker; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

13 Hårdt støtte du[a] mig forat jeg skulde falle; men Herren hjalp mig.

14 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

15 Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høire hånd gjør storverk.

16 Herrens høire hånd ophøier, Herrens høire hånd gjør storverk.

17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle Herrens gjerninger.

18 Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke.

19 Lukk op rettferdighets porter for mig! Jeg vil gå inn gjennem dem, jeg vil prise Herren.

20 Dette er Herrens port; de rettferdige skal gå inn gjennem den.

21 Jeg vil prise dig fordi du svarte mig og blev mig til frelse.

22 Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesten.

23 Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øine.

24 Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!

25 Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes!

26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus.

27 Herren er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høitidsofferet med rep like inn til alterets horn!

28 Du er min Gud, og jeg vil love dig, min Gud, jeg vil ophøie dig.

29 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

Apostlenes-gjerninge 7:59-8:8

59 Og de stenet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd!

60 Og han falt på kne og ropte med høi røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og som han hadde sagt dette, sov han inn.

Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.

Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.

Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.

De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.

Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.

Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.

For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.

Og det blev stor glede der i byen.