Book of Common Prayer

Jesus skal komme igjen

3 Dette er mitt andre brev til dere, kjære venner. I to av dem har jeg ønsket å minne dere om å helhjertet holde dere til det sanne budskapet om Jesus. ² Jeg ønsket å minne dere, både om det som Gud har forutsagt ved sine egne profeter^[a], og om den undervisningen fra Herren Jesus, vår Frelser, som dere har hørt fra de utsendingene^[b] som kom til dere.

³ Først av alt må dere vite at i verdens siste tid kommer det til å finnes mennesker som spotter sannheten og følger sine onde begjær. ⁴ De vil si: ”Var det ikke dere som sa at Jesus lovet å komme igjen? Hvorfor kommer han ikke? Generasjon etter generasjon dør jo, alt er som før, helt fra verden ble til.”

⁵ Når de sier slikt, glemmer de at Gud for lenge siden skapte himmelen og jorden ved sitt ord. Han skilte jorden fra vannmassene og det tørre landet kom fram.^{[c] 6} Senere lot han hele den daværende verden gå under ved å oversvømme den i vann.^{[d] 7} Den himmel og jord som nå eksisterer, har Gud lovet å brenne opp i ild. Himmelen og jorden skal bli spart til dommens dag når alle som ikke er lydige mot Gud, skal gå evig fortapt.

⁸ Ikke glem, kjære venner, at for Gud er en dag som 1 000 år, og 1 000 år som en dag.^{[e] 9} Det er ikke slik som mange tror, at han er forsinket med å innfri løftet om at Herren Jesus skal komme igjen. Nei, sannheten er at han venter for deres skyld, etter som han vil at alle mennesker skal få tid til å vende om til ham så ingen går evig fortapt. ¹⁰ Herren Jesus kommer igjen for å dømme alle. Han kommer like uventet som en tyv, som dukker opp om natten. Ja, på dommens dag skal himmelen forsvinne i fryktelig larm, solen, månen og stjernene skal bli oppløst i ild, jorden og alt som er på den, skal bli brent opp^[f].^[g]

De religiøse lederne stiller spørsmål ved Jesu oppdrag

²³ Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget.

²⁴ ”Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus, ”dersom dere først svarer på et annet spørsmål. ²⁵ Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?”

De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham. ²⁶ Men om vi påstår at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til å få problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.” ²⁷ Til slutt svarte de unnvikende: ”Vi vet ikke.”

Da sa Jesus til dem: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”

Bildet om de to sønnene

²⁸ ”Hva sier dere om dette?” fortsatte Jesus. ”En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene: ’I dag kan du gå ut og arbeide i vingården.’ ²⁹ ’Det vil jeg ikke’, svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel. ³⁰ Litt etter sa faren til den andre: ’Gå ut, du også’, og han svarte: ’Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.’ Men han gikk aldri. ³¹ Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?”

De svarte: ”Den første naturligvis.”

Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa: ”Jeg forsikrer dere at tollere^[a] og prostituerte skal få tilhøre Guds eget folk,^[b] men ikke dere. ³² Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke på ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere så dette, angret dere ikke og begynte å tro på budskapet hans.”