Book of Common Prayer
147 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover[a] kjenner de ikke. Halleluja!
26 Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir dig til arv, og du tar det i eie og bor der,
2 da skal du ta førstegrøden av alle jordens frukter som du innhøster av det land Herren din Gud gir dig, og legge det i en kurv og gå til det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der.
3 Og du skal gå til den som er prest på den tid, og si til ham: Jeg vidner idag for Herren din Gud at jeg er kommet inn i det land Herren har svoret våre fedre å ville gi oss.
4 Og presten skal ta kurven av din hånd og sette den ned foran Herrens, din Guds alter.
5 Da skal du ta til orde og si for Herrens, din Guds åsyn: Min far var en omvankende araméer, og han drog ned til Egypten og bodde der som fremmed med en liten flokk; og der blev han til et stort, sterkt og tallrikt folk.
6 Men egypterne for ille med oss og plaget oss og la hårdt trælarbeid på oss.
7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud; og Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møie og vår trengsel.
8 Og Herren førte oss ut av Egypten med sterk hånd og med utrakt arm og med store, forferdelige gjerninger og med tegn og under.
9 Og han førte oss til dette sted og gav oss dette land, et land som flyter med melk og honning.
10 Og her kommer jeg nu med førstegrøden av det lands frukter som du, Herre, har gitt mig. Så skal du legge det ned for Herrens, din Guds åsyn og tilbede for Herrens, din Guds åsyn.
11 Og du skal glede dig over alt det gode Herren din Gud har gitt dig og ditt hus, både du og levitten og den fremmede som bor i ditt land.
26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.
28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
145 En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid.
2 Hver dag vil jeg love dig, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.
3 Herren er stor og høilovet, og hans storhet er uransakelig.
4 En slekt skal lovprise for den annen dine gjerninger, og dine veldige gjerninger skal de forkynne.
5 På din majestets herlighet og ære og på dine undergjerninger vil jeg grunde.
6 Og om dine sterke og forferdelige gjerninger skal de tale, og dine store gjerninger vil jeg fortelle.
7 Minneord om din store godhet skal de la strømme ut og synge med fryd om din rettferdighet.
8 Herren er nådig og barmhjertig, langmodig og stor i miskunnhet.
9 Herren er god imot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans gjerninger.
10 Alle dine gjerninger skal prise dig, Herre, og dine fromme skal love dig.
11 Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om ditt velde,
12 for å kunngjøre for menneskenes barn dine veldige gjerninger og ditt rikes herlighet og ære.
13 Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennem alle slekter.
14 Herren støtter alle dem som faller, og opreiser alle nedbøiede.
15 Alles øine vokter på dig, og du gir dem deres føde i sin tid.
16 Du oplater din hånd og metter alt levende med velbehag[a].
17 Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger.
18 Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.
19 Han gjør efter deres velbehag som frykter ham, og han hører deres rop og frelser dem.
20 Herren bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.
21 Min munn skal uttale Herrens pris, og alt kjød skal love hans hellige navn evindelig og alltid.
12 Men vi ber eder, brødre, at I skjønner på dem som arbeider iblandt eder og er eders forstandere i Herren og formaner eder,
13 og at I holder dem overmåte høit i kjærlighet for deres gjernings skyld. Hold fred med hverandre!
14 Og vi formaner eder, brødre, påminn de uskikkelige, trøst de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle!
15 Se til at ingen gjengjelder nogen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle
16 Vær alltid glade,
17 bed uavlatelig,
18 takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.
19 Utslukk ikke Ånden,
20 ringeakt ikke profetisk tale;
21 men prøv alt, hold fast på det gode,
22 avhold eder fra allslags ondt!
23 Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!
24 Han er trofast som har kalt eder; han skal og gjøre det.