Book of Common Prayer
9 Makthaverne i verden, som tok del i hennes seksuelle utskeielser og nøt hennes luksus, skal gråte og jamre seg når de ser røken stige opp fra de forkullede restene av henne. 10 Av frykt kommer de til å stå langt unna for ikke å bli rammet av den samme straffen. De vil rope:
’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon,
du kraftfulle by!
På et øyeblikk har dommen kommet over deg.’
11 Forretningsfolkene på jorden vil sørge og gråte over deg. Det finnes ingen som vil kjøpe varene deres. 12 Ikke noe marked for gullet og sølvet deres, edelsteinene, perlene, stoff av lin og silke, mørkerødt og lysende rødt tøy[a], aromatiske tresorter, varer av elfenben, kostbare treslag, kopper, jern og marmor. 13 Heller ikke krydder, parfyme, salve, røkelse, vin, olivenolje, fint mel, hvete, buskap, sauer og hester, vogner, slaver og krigsfanger. 14 ’Alt det vakre du har lengtet etter, har gått tapt’, roper de. ’All luksusen og prakten som du satte så høyt, vil aldri mer tilhøre deg. Alt er borte for alltid.’ 15 Ja, forretningsfolkene som ble rike ved å selge dette til henne, vil stå lang unna av frykt for å bli rammet av den samme straffen. De vil gråte og jamre seg og si:
16 ’Ulykken, ulykken har rammet deg, du kraftfulle by!
Du som bar klær av fineste lin,
mørkerøde og lysende røde tøy,
du som hadde smykker av gull,
edelsteiner og perler.
17 På et øyeblikk forsvant all din rikdom!’
Alle handelsfartøyene, kapteinene, besetningene, ja, alle som lever av å seile på havet, vil stå langt unna. 18 Når de ser røken stige opp fra de forkullete restene av henne vil de rope: ’Aldri har det eksistert en by som denne!’ 19 De vil strø jord på hodet for å vise sorgen sin, og de vil sørge og rope:
’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon, du kraftfulle by!
Du som gjorde alle skipsrederne rike i sin lengsel etter luksus.
På et øyeblikk har alt gått tapt.’
20 Gled dere over hennes skjebne,
du himmel og alle dere som tilhører Gud.
Dere disipler av Jesus[b] og profeter som bar fram budskapet hans, gled dere.
Endelig har Gud dømt henne for det hun gjorde mot dere!”
Troen hos en kvinne som ikke er jøde
21 Jesus dro fra Galilea og til distriktet rundt byene Tyrus og Sidon.[a]
22 En kanaaneisk kvinne fra området der kom til ham og ropte: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,[b] ha medfølelse med meg. Min datter er besatt av en ond Ånd, og den plager henne støtt og stadig.”
23 Jesus svarte henne ikke med et ord. Disiplene kom derfor og sa til ham: ”Send henne bort, hun forfølger oss jo med ropene sine.”
24 Han sa til kvinnen: ”Jeg har fått i oppgave å hjelpe Israels folk, Guds tapte sauer.”[c]
25 Kvinnen kom nærmere og falt på kne og ba ham på nytt: ”Herre, hjelp meg!”
26 Jesus svarte: ”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”
27 ”Det er sant, Herre”, sa hun, ”men til og med hundene har rett til å spise de smulene som faller fra bordet til herrene deres.”
28 ”Kvinne”, sa Jesus til henne, ”troen din er sterk. Du skal få det du ber om.” Og i samme øyeblikk ble datteren hennes helbredet.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.