Book of Common Prayer
148 Halleluja! Lov Herren fra himmelen, lov ham i det høie!
2 Lov ham, alle hans engler, lov ham, all hans hær!
3 Lov ham, sol og måne, lov ham, alle I lysende stjerner!
4 Lov ham, I himlenes himler og I vann som er ovenover himlene!
5 De skal love Herrens navn; for han bød, og de blev skapt,
6 og han satte dem på deres sted for all tid, for evig; han gav en lov som ingen av dem overskrider.
7 Lov Herren fra jorden, I store sjødyr og alle vanndyp,
8 ild og hagl, sne og damp, stormvind, som setter hans ord i verk,
9 I fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer,
10 I ville dyr og alt fe, krypdyr og vingede fugler,
11 I jordens konger og alle folk, fyrster og alle jordens dommere,
12 unge menn og jomfruer, gamle sammen med unge!
13 De skal love Herrens navn; for hans navn alene er ophøiet, hans herlighet er over jorden og himmelen,
14 og han har ophøiet et horn for sitt folk til en lovsang for alle sine fromme, for Israels barn, det folk som er ham nær. Halleluja!
149 Halleluja! Syng Herren en ny sang, hans pris i de frommes forsamling!
2 Israel glede sig i sin skaper, Sions barn fryde sig i sin konge!
3 De skal love hans navn med dans, lovsynge ham til pauke og citar.
4 For Herren har behag i sitt folk, han pryder de saktmodige med frelse.
5 De fromme skal fryde sig i herlighet, de skal juble på sitt leie.
6 Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd,
7 for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene,
8 for å binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernbånd,
9 for å fullbyrde foreskreven straffedom over dem. Dette er en ære for alle hans fromme. Halleluja!
150 Halleluja! Lov Gud i hans helligdom, lov ham i hans mektige hvelving!
2 Lov ham for hans veldige gjerninger, lov ham efter hans storhets fylde!
3 Lov ham med basunklang, lov ham med harpe og citar!
4 Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengelek og fløite!
5 Lov ham med tonende bekkener, lov ham med høit klingende bekkener!
6 Alt som har ånde, love Herren! Halleluja!
114 Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,
2 da blev Juda hans[a] helligdom, Israel hans rike.
3 Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.
4 Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.
5 Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,
6 I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?
7 For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,
8 han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!
115 Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
2 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
3 Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
5 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
6 de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
7 Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
8 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
9 Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
10 Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
11 I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
12 Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
13 han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
14 Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
15 Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
17 De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
18 men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!
29 Dette er innholdet av det brev som profeten Jeremias sendte fra Jerusalem til de gjenlevende av de eldste blandt de bortførte og til prestene og profetene og hele det folk som Nebukadnesar hadde bortført fra Jerusalem til Babel,
4 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle dem som jeg har ført bort fra Jerusalem til Babel:
5 Bygg hus og bo i dem, plant haver og et deres frukt!
6 Ta eder hustruer og få sønner og døtre, og ta hustruer til eders sønner og gift bort eders døtre, så de kan få føde sønner og døtre; bli tallrike der, og bli ikke færre!
7 Og søk den bys vel som jeg har bortført eder til, og bed for den til Herren! For når det går den vel, så går det eder vel.
8 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: La ikke eders profeter, som er iblandt eder, og eders spåmenn dåre eder, og lytt heller ikke til de drømmer som I har!
9 For falskelig profeterer de for eder i mitt navn; jeg har ikke sendt dem, sier Herren.
10 For så sier Herren: Når sytti år er gått til ende for Babel, vil jeg se til eder og opfylle for eder mitt gode ord, at jeg vil føre eder tilbake til dette sted.
11 For jeg vet de tanker jeg tenker om eder, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi eder fremtid og håp.
12 Og I skal påkalle mig og gå avsted og bede til mig, og jeg vil høre på eder,
13 og I skal søke mig, og I skal finne mig når I søker mig av hele eders hjerte.
14 Jeg vil la mig finne av eder, sier Herren, og jeg vil gjøre ende på eders fangenskap og samle eder fra alle de folk og alle de steder som jeg har drevet eder bort til, sier Herren, og jeg vil føre eder tilbake til det sted som jeg førte eder bort fra.
6 De drog nu igjennem Frygia og det galatiske land, fordi de blev hindret av den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia;
7 og da de var kommet bortimot Mysia, prøvde de på å fare til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov;
8 så drog de da utenom Mysia og drog ned til Troas.
9 Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!
10 Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
11 Vi seilte da ut fra Troas og styrte rett frem til Samotrake, og den næste dag til Neapolis,
12 og derfra til Filippi, som er den første by i den del av Makedonia og en romersk koloni; der i byen blev vi da nogen tid.
13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor porten, til en elv hvor de pleide å samles til bønn, og vi satte oss der og talte til de kvinner som var kommet sammen.
14 Og der var en kvinne ved navn Lydia, en purpur-kremmerske fra byen Tyatira, som dyrket Gud efter jødenes tro; hun hørte på, og Herren oplot hennes hjerte, så hun gav akt på det som blev talt av Paulus.
15 Da nu hun og hennes hus var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant I holder mig for å være en som tror på Herren, så kom inn i mitt hus og ta ophold der! Og hun nødde oss.
10 Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.
2 Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
3 Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.
4 Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!
5 Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!
6 Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.
7 Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.
8 Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,
9 og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!
10 Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:
11 Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!
12 Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.
17 Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!
18 Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19 Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;
20 dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!