Print Page Options
Previous Prev Day Next DayNext

Book of Common Prayer

Daily Old and New Testament readings based on the Book of Common Prayer.
Duration: 861 days
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
Version
Salmenes 97

97 Herren er blitt konge; jorden fryde sig, mange øer glede sig!

Skyer og mørke er rundt omkring ham, rettferd og rett er hans trones grunnvoll.

Ild går foran hans åsyn og setter hans fiender i brand rundt omkring.

Hans lyn oplyser jorderike; jorden ser det og bever.

Fjellene smelter som voks for Herrens åsyn, for all jordens herres åsyn.

Himlene kunngjør hans rettferdighet, og alle folkene ser hans ære.

Til skamme blir alle de som dyrker utskårne billeder, som roser sig av avguder; tilbed ham, alle guder!

Sion hører det og gleder sig, og Judas døtre fryder sig over dine dommer, Herre!

For du, Herre, er den Høieste over all jorden, du er såre ophøiet over alle guder.

10 I som elsker Herren, hat det onde! Han bevarer sine frommes sjeler; han frir dem ut av de ugudeliges hånd.

11 Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de opriktige av hjertet.

12 Gled eder, I rettferdige i Herren, og pris hans hellige navn!

Salmenes 99-100

99 Herren er blitt konge, folkene bever, han som troner over kjeruber, jorden ryster.

Herren er stor i Sion, og ophøiet er han over alle folkene.

De skal prise ditt navn, det store og forferdelige; hellig er han.

Og i sin styrke elsker kongen rettferd; du har grunnfestet rettvishet, du har gjort rett og rettferdighet i Jakob.

Ophøi Herren vår Gud, og kast eder ned for hans føtters skammel! Hellig er han.

Moses og Aron var blandt hans prester, og Samuel blandt dem som påkalte hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.

I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vidnesbyrd og den lov han gav dem.

Herre vår Gud, du svarte dem; du var dem en Gud som tilgav dem, men også en hevner over deres gjerninger.

Ophøi Herren vår Gud, og kast eder ned for hans hellige berg! For hellig er Herren vår Gud.

100 En salme til lovprisning. Rop med fryd for Herren, all jorden!

Tjen Herren med glede, kom frem for hans åsyn med jubel!

Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før.

Gå inn i hans porter med pris, i hans forgårder med lov, pris ham, lov hans navn!

For Herren er god; hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.

Salmenes 94-95

94 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

95 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

2 Krønikebok 29:1-3

29 Esekias blev konge da han var fem og tyve år gammel, og regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Abia, Sakarjas datter.

Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far David hadde gjort.

I sin regjerings første år, i den første måned, åpnet han igjen dørene til Herrens hus og satte dem i stand.

2 Krønikebok 30

30 Så sendte Esekias bud omkring til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efra'im og Manasse at de skulde komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud.

Og kongen og hans høvdinger og hele menigheten i Jerusalem holdt råd om å holde påske i den annen måned;

for de kunde ikke holde den med det samme[a], fordi det ennu ikke var prester nok som hadde helliget sig, og folket ikke var samlet i Jerusalem.

Det syntes kongen og hele menigheten var rett.

De vedtok derfor å la utrope i hele Israel, fra Be'erseba like til Dan, at folk skulde komme og holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for de hadde ikke holdt den i samlet mengde, således som foreskrevet er.

Så tok da ilbudene avsted med brevene fra kongen og hans høvdinger og drog omkring i hele Israel og Juda, således som kongen hadde befalt, og sa: I Israels barn! Vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende sig til den levning av eder som har sloppet unda assyrerkongenes hånd;

vær ikke som eders fedre og eders brødre, som bar sig troløst at mot Herren, sine fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, således som I selv ser.

Vær nu ikke hårdnakkede som eders fedre! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider, og tjen Herren eders Gud, så hans brennende vrede må vende sig bort fra eder.

For når I vender om til Herren, da skal eders brødre og eders sønner finne barmhjertighet hos dem som holder dem fangne, og komme tilbake til dette land; for Herren eders Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende sitt åsyn bort fra eder, dersom I vender om til ham.

10 Ilbudene drog omkring fra by til by i Efra'ims og Manasses land og like til Sebulon; men folk bare lo av dem og spottet dem.

11 Det var bare nogen få i Aser og Manasse og Sebulon som ydmyket sig og kom til Jerusalem.

12 Også i Juda rådet Guds hånd, så han gav dem et samdrektig sinn til å gjøre det som kongen og høvdingene hadde befalt efter Herrens ord.

13 Således samlet det sig en mengde folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høitid i den annen måned - det blev en meget stor forsamling.

14 Først fikk de bort de alter som fantes i Jerusalem; også alle røkelsekarene tok de bort og kastet dem i Kidron-bekken.

15 Så slaktet de påskelammet på den fjortende dag i den annen måned, og prestene og levittene blev skamfulle og helliget sig og førte frem brennoffere til Herrens hus;

16 de stilte sig på sin plass, som det var dem foreskrevet, efter den Guds mann Moses' lov; og prestene sprengte blodet, som levittene rakte dem.

17 For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget sig, og derfor utførte levittene slaktningen av påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunde hellige dem for Herren.

18 For en mengde av folket, mange fra Efra'im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset sig, men åt påskelammet uten å iaktta det som var foreskrevet; men Esekias bad for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi

19 hver den som har vendt sig av alt sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud, om han enn ikke er ren således som helligdommen krever det[b]!

20 Og Herren bønnhørte Esekias og helbredet[c] folket.

21 Således holdt de av Israels barn som var til stede i Jerusalem, de usyrede brøds høitid i syv dager med stor glede; og prestene og levittene lovet Herren dag for dag med instrumenter som priste Herrens makt.

22 Og Esekias talte vennlig til alle de levitter som hadde vist sig særlig dyktige i Herrens tjeneste; og de åt høitidsofferet i syv dager og ofret takkoffere og lovet Herren, sine fedres Gud.

23 Og hele menigheten kom overens om å holde høitid ennu syv dager; og så holdt de høitid med glede i syv dager til.

24 For Esekias, Judas konge, gav menigheten tusen okser og syv tusen stykker småfe, og høvdingene gav menigheten tusen okser og ti tusen stykker småfe; og mange prester helliget sig.

25 Og hele Judas menighet gledet sig, og prestene og levittene og alle de som var kommet sammen fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land eller bodde i Juda.

26 Det var stor glede i Jerusalem; for siden Israels konge Salomos, Davids sønns dager hadde det ikke hendt noget sådant i Jerusalem.

27 Og de levittiske prester stod op og velsignet folket, og deres røst blev hørt, og deres bønn nådde til himmelen, hans hellige bolig.

1 Korintierne 7:32-40

32 Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;

33 men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.

34 Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.

35 Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.

36 Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!

37 Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.

38 Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.

39 En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

40 Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.

Matteus 7:1-12

Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,

og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!

Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!

Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.

Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!

For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,

10 eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?

11 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!

12 Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.