Book of Common Prayer

¹² Da Gallio var blitt landshøvding over provinsen Akaia,^[a] gikk jødene til angrep på Paulus og førte ham til landshøvdingen for å bli dømt. ¹³ De anklaget Paulus og sa: ”Han lokker menneskene til å dyrka Gud på en måte som er i strid med Moseloven.^[b]” ¹⁴ Før Paulus rakk å forsvare seg, vendte Gallio seg mot jødene og sa: ”Hør etter, dere jøder! Dersom tilfellet gjaldt noen forbrytelser eller andre onde ting som de hadde gjort, da skulle jeg gjerne hørt på dere. ¹⁵ Men skal dere bare krangle om noen ord og personer i deres interne lov, da kan dere sannelig ta hånd om dette selv. Jeg vil ikke være dommer i slike spørsmål.” ¹⁶ Så jaget han dem bort fra domstolen.

¹⁷ Da kastet folkemassen seg over Sostenes, en av forstanderne for synagogen, og mishandlet ham rett foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om oppstyret.

Paulus i Antiokia og en ny reise

¹⁸ Paulus stanset en tid i Korint etter at dette skjedde. Så tok han avskjed med de troende og seilte tilbake til Syria. Med på reisen hadde han også Priskilla og Akvilas. Paulus hadde like før dette besøkt Kenkreæ, der han i tråd med jødisk skikk hadde klippet håret sitt for å innfri et løfte til Gud.^{[c] 19} Da de var kommet til havn i byen Efesos, skilte Paulus lag med Priskilla og Akvilas. Han gikk til synagogen^[d] for å diskutere med jødene. ²⁰ Folket i synagogen ba ham stanse noen dager, men han svarte: ²¹ ”Jeg kan dessverre ikke gjøre det. Men om Gud vil, kommer jeg tilbake til dere en annen gang.”^[e] Så gikk han ombord igjen og dro fra Efesos.

²² Da båten kom til byen Cæsarea, gikk Paulus i land og fortsatte opp til Jerusalem for å hilse på menigheten. Senere reiste han videre til Antiokia. ²³ Da han hadde vært der en tid, vendte han tilbake til provinsene Galatia og Frygia og besøkte alle disiplene og oppmuntret og styrket dem.

Apollos blir undervist i Efesos

²⁴ I mens hadde en jøde som het Apollos, kommet til Efesos. Han var fra Alexandria og en svært god taler som kjente godt til Skriften^[f]. ²⁵ Apollos hadde fått høre om Herren Jesu vei^[g], og han talte med stor entusiasme og underviste rett og riktig om Jesus. Men han kjente bare til den dåpen som døperen Johannes underviste om. ²⁶ Da Priskilla og Akvilas en dag fikk høre ham i synagogen^[h] der han med stort mot talte til folket, ble de med ham hjem og forklarte nærmere hva det betyr å følge Guds vei.

²⁷ Etter en tid ville Apollos seile over til provinsen Akaia, og de troende i Efesos oppmuntret ham. Han fikk med seg et brev der de ba disiplene i Akaia om å hilse ham velkommen. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for de som Gud i sin godhet hadde latt komme til tro. ²⁸ Etter som han var så dyktig i å tolke Skriften, kunne han med stor kraft sette jødene til veggs i diskusjonene og bevise at Jesus virkelig er Messias, den lovede kongen.

En blind mann begynner å se

²² Da de kom over til Betsaida, førte de en blind mann til Jesus og ba at han måtte røre ved mannen og helbrede han. ²³ Jesus tok da den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av byen. Der spyttet han på øynene hans og la hendene sine på ham.

”Kan du se noe?” spurte Jesus.

²⁴ Mannen så seg omkring. ”Ja”, sa han, ”jeg ser folk. Men de ser ut som trær som går omkring!”

²⁵ Da la Jesus hendene sine på mannens øyne en gang til. Og nå ble mannen helt helbredet og kunne se igjen, og han så alle ting klart som dagen.

²⁶ Senere sendte Jesus mannen hjem med denne henstillingen: ”Gå ikke inn i byen på veien hjem.”

Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen

²⁷ Jesus og disiplene dro fra Galilea og gikk nordover til byene rundt Cæsarea Filippi^[a]. Mens de gikk langs veien, spurte han: ”Hvem sier folk at jeg er?”

²⁸ ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte disiplene, ”noen sier at du er Elia^[b], og andre at du er en annen av profetene som før i tiden bar fram Guds budskap^[c].”

²⁹ Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?”

Peter svarte: ”Du er Messias^[d], den lovede kongen.” ³⁰ Men Jesus forbød dem strengt å snakke med noen om dette.

Jesus forutsier første gangen at han skal dø

³¹ Etter dette begynte Jesus å undervise disiplene om at han, Menneskesønnen^[e], måtte lide mye. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde^[f] ville ta avstand fra ham og stå bak at han ble drept, men at han etter tre^[g] dager skulle stå opp igjen fra de døde. ³² Dette sa han helt åpent. Peter dro han da til sides og begynte å protestere.

³³ Jesus vendte seg om og så bort mot disiplene og sa strengt til Peter: ”Gå bort fra meg, Satan! Det du nå tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”