Book of Common Prayer
24 Av David; en salme. Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der.
2 For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.
3 Hvem skal stige op på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted?
4 Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig.
5 Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.
6 Dette er deres ætt som spør efter ham, de som søker ditt åsyn, Jakobs barn. Sela.
7 Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!
8 Hvem er den herlighetens konge? Herren, sterk og veldig, Herren veldig i strid.
9 Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!
10 Hvem er den herlighetens konge? Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela.
29 En salme av David. Gi Herren, I Guds sønner, gi Herren ære og makt!
2 Gi Herren hans navns ære, tilbed Herren i hellig prydelse!
3 Herrens røst er over vannene, ærens Gud tordner, Herren over de store vann.
4 Herrens røst lyder med kraft, Herrens røst med herlighet.
5 Herrens røst bryter sedrer, Herren sønderbryter Libanons sedrer,
6 og han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.
7 Herrens røst slynger ut kløvede ildsluer.
8 Herrens røst får ørkenen til å beve, Herren får Kades' ørken til å beve.
9 Herrens røst får hindene til å føde og gjør skogene bare, og i hans tempel sier alt: Ære!
10 Herren tronte på vannflommens tid, og Herren troner som konge evindelig.
11 Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred.
8 Til sangmesteren, efter Gittit[a]; en salme av David.
2 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!
3 Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.
4 Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort,
5 hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!
6 Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.
7 Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter,
8 får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr,
9 himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.
10 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!
84 Til sangmesteren, efter Gittit[a]; av Korahs barn; en salme.
2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!
3 Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.
4 Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!
5 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.
6 Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier[b].
7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse[c].
8 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.
9 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.
10 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!
11 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.
12 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.
13 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.
17 Og David kvad denne klagesang over Saul og hans sønn Jonatan,
18 og han bød at Judas barn skulde lære den; "buen"[a] heter den, og den er opskrevet i Den rettskafnes bok[b]:
19 Din pryd, Israel, ligger ihjelslått på dine hauger; o, at heltene skulde falle!
20 Forkynn det ikke i Gat, meld det ikke på gatene i Askalon, at ikke filistrenes døtre skal glede sig, de uomskårnes døtre juble!
21 I Gilboa-fjell! Ikke falle det dugg eller regn på eder, ei heller være der marker som bærer offergaver! For der blev heltes skjold plettet med blod, Sauls skjold, ei salvet med olje.
22 Fra falnes blod, fra heltes kjøtt vek Jonatans bue aldri tilbake, aldri kom Sauls sverd umettet hjem.
23 Saul og Jonatan, elskelige og milde i livet, blev heller ikke skilt i døden; hurtigere var de enn ørner, sterkere enn løver.
24 I Israels døtre! Gråt over Saul som klædde eder yndig i purpur, som satte smykker av gull på eders klædebon!
25 O, at heltene skulde falle i striden! Jonatan ligger ihjelslått på dine hauger!
26 Hjertelig bedrøvet er jeg over dig, min bror Jonatan! Du var mig inderlig kjær; din kjærlighet var mig dyrebarere enn kvinners kjærlighet.
27 O, at heltene skulde falle, og krigens redskaper omkomme!
9 Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode!
10 Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre!
11 Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren!
12 Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen.
13 Ta eder av de hellige i deres trang; legg vinn på gjestfrihet!
14 Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke!
15 Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende!
16 Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke!
17 Gjengjeld ikke nogen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn!
18 Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!
19 Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.
20 Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode.
21 La dig ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
32 Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,
33 og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.
34 Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!
35 For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;
36 jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?
38 Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?
39 Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?
40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.
41 Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!
42 For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;
43 jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.
44 Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?
45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.
46 Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.