Book of Common Prayer
50 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
59 Til sangmesteren; "Forderv ikke"[a]; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham[b].
2 Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,
3 fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!
4 For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!
5 Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!
6 Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.
7 De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
8 Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?
9 Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.
10 Mot hans[c] makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg.
11 Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.
12 Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!
13 Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!
14 Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.
15 Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
16 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.
17 Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.
18 Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.
60 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut[d]; en gyllen sang av David til å læres,
2 da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.
3 Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
4 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
5 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
6 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.
7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
9 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.
8 Til sangmesteren, efter Gittit[a]; en salme av David.
2 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!
3 Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.
4 Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort,
5 hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!
6 Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.
7 Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter,
8 får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr,
9 himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.
10 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!
84 Til sangmesteren, efter Gittit[a]; av Korahs barn; en salme.
2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!
3 Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.
4 Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!
5 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.
6 Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier[b].
7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse[c].
8 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.
9 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.
10 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!
11 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.
12 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.
13 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.
18 Dommere og tilsynsmenn skal du innsette for dig i alle de byer som Herren din Gud gir dig, for hver av dine stammer, og de skal dømme folket efter lov og rett.
19 Du skal ikke bøie retten, du skal ikke gjøre forskjell på folk og ikke ta imot gaver; for gaven blinder vismenns øine og forvender de rettferdiges sak.
20 Rettferdighet, rettferdighet skal du strebe efter, forat du må leve og eie det land Herren din Gud gir dig.
14 Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir dig, og du eier det og bor i det, og du så sier: Jeg vil sette en konge over mig, likesom alle de folk som bor rundt omkring mig,
15 da skal du sette den til konge over dig som Herren din Gud utvelger. En av dine brødre skal du sette til konge over dig, du må ikke sette over dig en fremmed mann, en som ikke er din bror.
16 Men han skal ikke holde mange hester og ikke sende folket tilbake til Egypten for å hente mange hester; for Herren har sagt til eder: I skal nu ikke mere vende tilbake den vei.
17 Han skal heller ikke ta sig mange hustruer, forat hans hjerte ikke skal komme på avveie; heller ikke skal han samle sig meget sølv og gull.
18 Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for sig i en bok.
19 Og den skal han ha hos sig og lese i den alle sitt livs dager, forat han kan lære å frykte Herren sin Gud, så han tar vare på alle denne lovs ord og disse forskrifter og holder dem,
20 forat han ikke skal ophøie sig over sine brødre og ikke vike av fra budet, hverken til høire eller til venstre. Da skal han leve lenge som konge i Israel, både han og hans sønner.
8 Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter,
2 at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet.
3 For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift;
4 de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige;
5 og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje,
6 så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk.
7 Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk!
8 Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet.
9 For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike.
10 Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville.
11 Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne!
12 For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har.
13 For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel,
14 men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet,
15 som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang.
16 Men Gud være takk, som har inngitt den samme iver for eder i Titus' hjerte!
18 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?