Book of Common Prayer
40 Til sangmesteren; av David; en salme.
2 Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.
3 Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.
4 Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.
5 Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.
6 Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.
7 Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8 Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet[a];
9 å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.
10 Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.
11 Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.
12 Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.
13 For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.
14 La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!
15 La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!
16 La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.
17 La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!
18 For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!
54 Til sangmesteren, med strengelek; en læresalme av David,
2 da sifittene kom og sa til Saul: David holder sig skjult hos oss.
3 Gud, frels mig ved ditt navn, og hjelp mig til min rett ved din kraft!
4 Gud, hør min bønn, vend øret til min munns ord!
5 For fremmede har reist sig imot mig, og voldsmenn står mig efter livet; de har ikke Gud for øie. Sela.
6 Se, Gud hjelper mig, Herren er den som opholder mitt liv.
7 Det onde skal falle tilbake på mine fiender; utrydd dem i din trofasthet!
8 Med villig hjerte vil jeg ofre til dig; jeg vil prise ditt navn, Herre, fordi det er godt.
9 For av all nød frir han mig ut, og på mine fiender ser mitt øie med lyst.
51 Til sangmesteren; en salme av David,
2 da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.
3 Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
4 Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
6 Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer[a].
7 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
8 Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
9 Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
10 La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
12 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
14 Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
16 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
17 Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
18 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
19 Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
20 Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
21 Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.
3 Er I da opreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høire hånd!
2 La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden!
3 I er jo død, og eders liv er skjult med Kristus i Gud;
4 når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og I åpenbares med ham i herlighet.
5 Så død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse;
6 for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;
7 iblandt dem vandret også I fordum, da I levde i disse ting;
8 men nu skal også I avlegge dem alle: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk av eders munn;
9 lyv ikke mot hverandre, I som har avklædd eder det gamle menneske med dets gjerninger
10 og iklædd eder det nye, som fornyes til kunnskap efter sin skapers billede;
11 her er ikke greker og jøde, omskjærelse og forhud, barbar, skyter, træl, fri, men Kristus er alt og i alle.
7 Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum.
2 Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær.
3 Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener.
4 De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham;
5 for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss.
6 Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak;
7 derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet!
8 For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
9 Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
10 Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk.
11 Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk.
12 Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne.
13 Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke!
14 Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op!
15 Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor.
16 Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk.
17 Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring.