Book of Common Prayer
45 Til sangmesteren; efter "Liljer"[a]; av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet.
2 Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel.
3 Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig.
4 Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet!
5 Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk.
6 Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender.
7 Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.
8 Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
9 Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek.
10 Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.
11 Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,
12 og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham.
13 Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket.
14 Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull.
15 I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig.
16 De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott.
17 I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.
18 Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.
47 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.
2 Klapp i hender, alle folk, juble for Gud med fryderop.
3 For Herren, den Høieste, er forferdelig, en stor konge over all jorden.
4 Han legger folkeslag under oss og folkeferd under våre føtter.
5 Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. Sela.
6 Gud fór op under jubelrop, Herren under basuners lyd.
7 Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår konge, lovsyng!
8 For Gud er all jordens konge; syng en sang som gjør vis!
9 Gud er konge over folkene, Gud har satt sig på sin hellige trone.
10 Folkenes fyrster samler sig med Abrahams Guds folk; for jordens skjold hører Gud til, han er såre ophøiet.
48 En sang, en salme; av Korahs barn.
2 Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.
3 Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden[a], den store konges stad.
4 Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.
5 For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.
6 De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.
7 Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.
8 Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.
9 Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.
10 Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.
11 Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.
12 Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.
13 Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!
14 Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.
15 For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.
15 Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning;
16 for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham,
17 og han er før alle ting, og alle ting står ved ham.
18 Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste;
19 for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham,
20 og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene.
21 Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger,
22 eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,
23 så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.
12 Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.
13 Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:
14 Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus
15 og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,
16 og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.
17 Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,
18 som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.
19 Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.
20 Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.
21 Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.
22 Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.
23 Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.
24 Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.
25 Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.
26 Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.