Book of Common Prayer
118 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig!
2 Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
3 Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
4 De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
5 Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum.
6 Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?
7 Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig.
8 Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.
9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
10 Alle hedninger omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
11 De omgir mig, ja, de omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
12 De omgir mig som bier, de slukner som ild i tornebusker; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
13 Hårdt støtte du[a] mig forat jeg skulde falle; men Herren hjalp mig.
14 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.
15 Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høire hånd gjør storverk.
16 Herrens høire hånd ophøier, Herrens høire hånd gjør storverk.
17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle Herrens gjerninger.
18 Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke.
19 Lukk op rettferdighets porter for mig! Jeg vil gå inn gjennem dem, jeg vil prise Herren.
20 Dette er Herrens port; de rettferdige skal gå inn gjennem den.
21 Jeg vil prise dig fordi du svarte mig og blev mig til frelse.
22 Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesten.
23 Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øine.
24 Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!
25 Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes!
26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus.
27 Herren er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høitidsofferet med rep like inn til alterets horn!
28 Du er min Gud, og jeg vil love dig, min Gud, jeg vil ophøie dig.
29 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
145 En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid.
2 Hver dag vil jeg love dig, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.
3 Herren er stor og høilovet, og hans storhet er uransakelig.
4 En slekt skal lovprise for den annen dine gjerninger, og dine veldige gjerninger skal de forkynne.
5 På din majestets herlighet og ære og på dine undergjerninger vil jeg grunde.
6 Og om dine sterke og forferdelige gjerninger skal de tale, og dine store gjerninger vil jeg fortelle.
7 Minneord om din store godhet skal de la strømme ut og synge med fryd om din rettferdighet.
8 Herren er nådig og barmhjertig, langmodig og stor i miskunnhet.
9 Herren er god imot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans gjerninger.
10 Alle dine gjerninger skal prise dig, Herre, og dine fromme skal love dig.
11 Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om ditt velde,
12 for å kunngjøre for menneskenes barn dine veldige gjerninger og ditt rikes herlighet og ære.
13 Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennem alle slekter.
14 Herren støtter alle dem som faller, og opreiser alle nedbøiede.
15 Alles øine vokter på dig, og du gir dem deres føde i sin tid.
16 Du oplater din hånd og metter alt levende med velbehag[a].
17 Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger.
18 Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.
19 Han gjør efter deres velbehag som frykter ham, og han hører deres rop og frelser dem.
20 Herren bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.
21 Min munn skal uttale Herrens pris, og alt kjød skal love hans hellige navn evindelig og alltid.
7 Før hun[a] var i barnsnød, har hun født; før veene kom over henne. har hun født et guttebarn til verden.
8 Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner.
9 Skulde jeg åpne modermunnen og ikke la føde? sier Herren. Eller skulde jeg som lar føde, lukke den igjen? sier din Gud.
10 Gled eder med Jerusalem og juble over henne, alle I som elsker henne! Fryd eder storlig med henne, alle I som sørger over henne!
11 Så skal I få die og mettes av hennes husvalende bryst, suge og glede eder ved hennes store herlighet.
12 For så sier Herren: Se, jeg lar fred komme over henne som en elv og hedningenes herlighet som en overstrømmende bekk, og I skal få die; på armen skal I bæres, og på knærne skal I kjærtegnes.
13 Som en mor trøster sitt barn, således vil jeg trøste eder; i Jerusalem skal I få trøst.
14 Og I skal se det, og eders hjerte skal fryde sig, og eders ben skal grønnes som gresset, og det skal kjennes at Herrens hånd er med hans tjenere, men han skal vredes på sine fiender.
4 Hver den som gjør synd, han gjør og lovbrudd, og synden er lovbrudd.
5 Og I vet at han er åpenbaret for å bortta våre synder, og synd er ikke i ham.
6 Hver den som blir i ham, synder ikke; hver den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham.
7 Mine barn! la ikke nogen forføre eder! den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom han er rettferdig.
8 Den som gjør synd, er av djevelen; for djevelen synder fra begynnelsen. Dertil er Guds Sønn åpenbaret at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger.
9 Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.
10 På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.
7 Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
8 Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
9 Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
12 Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
13 for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
15 likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
16 Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.