Book of Common Prayer

Filip og den etiopiske tjenestemannen

²⁶ En engel fra Herren viste seg nå for Filip og sa til ham: ”Gå sørover^[a], langs veien i ørkenen som går mellom Jerusalem og Gaza”. ²⁷ Filip var lydig og gikk straks av sted. På veien kom en høy embetsmann, som arbeide ved hoffet hos Kandake, den etiopiske dronningen. Han hadde ansvaret for skattkamrene hos dronningen, og hadde reist til Jerusalem for å tilbe i templet. ²⁸ Nå var han på vei tilbake i vognen sin. Han satt og leste høyt fra profeten Jesaja.

²⁹ Da sa Guds Ånd til Filip: ”Gå bort til vognen og hold deg nært den!” ³⁰ Filip skyndte seg bort, og da han hørte mannen lese det Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, spurte han: ”Forstår du det du leser?”

³¹ ”Nei”, svarte mannen. ”Hvordan skulle jeg kunne det, når ingen forklarer det for meg?” Så ba han Filip stige opp i vognen og sette seg ved siden av ham. ³² Det stedet i Skriften^[b] han nettopp hadde lest, var dette:

³⁴ Mannen spurte Filip: ”Sa profeten Jesaja dette om seg selv eller om noen andre?” ³⁵ Ut fra dette skriftstedet begynte Filip å forklare de glade nyhetene om Jesus. ³⁶ Mens de reiste langs veien, kom de til et sted med vann. Da sa den etiopiske mannen: ”Se, her finnes vann! Kan jeg bli døpt?”^{[d] 38} Så ga han befaling om å stanse vognen. Sammen steg de ned i vannet, og Filip døpte ham.

³⁹ Da de kom opp av vannet, rykket Guds Ånd plutselig Filip bort, og mannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen sin glad og lykkelig.

⁴⁰ Filip hadde blitt forflyttet til byen Asjdod, og han dro fra by til by og fortalte de glade nyhetene om Jesus på sin vei fram til Cæsarea.

Jesus går på vannet

¹⁶ Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham. ¹⁷ Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. ¹⁸ Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere. ¹⁹ Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde. ²⁰ Jesus ropte til dem og sa: ”Det er meg,^[a] vær ikke redde.” ²¹ Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.

Jesus er brødet som gir evig liv

²² Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet. ²³ Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette. ²⁴ Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.

²⁵ Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de: ”Mester, når kom du hit?”

²⁶ Jesus svarte: ”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette. ²⁷ Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen^[b], kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.”