Book of Common Prayer
38 En salme av David; til ihukommelse.
2 Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
3 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
4 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
5 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
6 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
7 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
8 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
9 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
10 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
11 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
12 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
13 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
14 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
15 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
16 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
17 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
18 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
19 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
20 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
21 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
22 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
23 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
17 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
3 Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning.
2 Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, duelig til å lære andre,
3 ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær,
4 en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet
5 - men hvis nogen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet? -
6 ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli opblåst og falle i djevelens dom.
7 Men han skal og ha godt vidnesbyrd av dem som er utenfor, forat han ikke skal bli hånet og falle i djevelens snare.
8 Likeså skal menighets-tjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke tilbøielige til megen vin, ikke lystne efter ussel vinning,
9 sådanne som har troens hemmelighet i en ren samvittighet.
10 Også disse skal først prøves; derefter skal de tjene i menigheten, om de er ulastelige.
11 Likeså skal kvinnene være verdige, ikke baktalende, edruelige, tro i alle ting.
12 Menighets-tjenerne skal være hver én kvinnes mann og styre vel sine barn og sine egne hus.
13 For de som har vært gode menighets-tjenere, vinner sig et godt stade og megen frimodighet i troen på Kristus Jesus.
14 Dette skriver jeg til dig skjønt jeg håper snart å komme til dig,
15 men om jeg venter med å komme, at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
16 Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som blev åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, optatt i herlighet.
43 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.
44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet.
45 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Således skal det også gå denne onde slekt.
46 Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale.
47 Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale.
48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
49 Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
50 For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.