Book of Common Prayer

²⁶ Dersom vi med vitende og vilje fortsetter å synde mot Gud, og det til tross for at vi har tatt imot det sanne budskapet om Jesus, da finnes det ikke lenger noe offer som kan gi oss tilgivelse for syndene våre. ²⁷ Nei, da venter bare Guds fryktelige straff og en fortærende ild som skal utslette alle Guds fiender. ²⁸ Allerede den som nektet å være lydig mot Moseloven^[a], ble uten skånsel drept, dersom to eller tre vitner kunne bevise hans skyld. ²⁹ Hvor mye verre skal da ikke straffen bli for den som går bort fra Guds sønn. En slik person sier nei til den frihet fra skyld som han selv har fått oppleve ved at Jesus ofret blodet sitt og opprettet en ny pakt mellom Gud og menneskene. Han håner Guds Ånd som formidler denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud. ³⁰ Vi vet hvem som har sagt: ”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det,” og: ”Herren skal dømme sitt folk.”^{[b] 31} Ja, det er fryktelig å bli straffet av den levende Gud.

³² Tenk tilbake på hvordan det var i den første tiden, da dere nettopp hadde tatt imot budskapet om Jesus. Da holdt dere fast ved troen midt i fryktelige lidelser. ³³ Iblant ble dere selv hånet og mishandlet av mennesker, og iblant stilte dere solidarisk opp for å hjelpe andre som ble utsatt for det samme. ³⁴ Dere led med dem som ble kastet i fengsel, og når de tok eiendelene, var dere likevel glade, etter som dere visste at dere eide noe bedre i himmelen, noe som hadde evig verdi.

³⁵ Fortsett å være like uredde. Tenk på den store belønningen som venter! ³⁶ Det blir krevd langvarig utholdenhet dersom dere vil gjøre Guds vilje og få det han har lovet. Gud sier i Skriften^[c]:

³⁸ Den som tror,

³⁹ Vi tilhører ikke dem som vender seg bort fra Gud og gjennom det går fortapt. Nei, vi tilhører dem som tror på ham og blir frelst for evig.

Jesus går på vannet

¹⁶ Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham. ¹⁷ Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. ¹⁸ Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere. ¹⁹ Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde. ²⁰ Jesus ropte til dem og sa: ”Det er meg,^[a] vær ikke redde.” ²¹ Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.

Jesus er brødet som gir evig liv

²² Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet. ²³ Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette. ²⁴ Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.

²⁵ Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de: ”Mester, når kom du hit?”

²⁶ Jesus svarte: ”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette. ²⁷ Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen^[b], kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.”