Book of Common Prayer
11 De prestene som tjener i den første pakten, bærer dag etter dag fram offer som aldri kan ta bort noen synd. 12 Jesus bar fram det ene offer for synden. Det gir oss tilgivelse i all framtid. Han satte seg på Guds høyre side for å regjere. 13 Der venter han nå på at hans fiender skal bli lagt som en skammel under føttene hans.[a] 14 Gjennom det ene offer har han for all framtid gjort oss fullkomne i Guds øyne, slik at vi er verdige til å komme innfor Gud.
15 Guds Hellige Ånd vitner også for oss at dette er sant. Han sier først:
16 ”Dette er den nye pakten jeg en dag vil inngå med dem, sier Herren:
Jeg vil la dem skjønne min vilje og mine lover.
Jeg vil gjøre det slik at de er lydige mot meg av hele sitt hjerte.”
17 Senere legger han til:
”Jeg vil aldri mer huske på syndene og ondskapen deres.”[b]
18 Når syndene nå en gang for alle er blitt tilgitt, da trengs det ikke flere offer.
Advarsel mot å gå bort fra troen på Jesus
19 Jesus ofret altså sitt blod for oss da han døde. Takket være det kan vi nå, kjære søsken, uten frykt gå rett inn i Det aller helligste[c] der Gud finnes. 20 Jesus er den nye veien til Gud. Han er den som gir oss liv. Han tok bort det forhenget som skilte oss fra Gud. Forhenget til Det aller helligste revnet i to deler da han døde på korset.[d]
21 Siden vi nå har en så stor øversteprest som regjerer over Guds folk, 22 da la oss gå rett inn til Gud selv, med hele hjertet fylt av tro på at han vil ta imot oss. Jesus har ved sitt blod gjort oss verdige til å komme innfor Gud, etter som syndene er tilgitt og kroppene våre er blitt vasket i rent vann[e]. 23 La oss tillitsfullt holde fast ved håpet om til slutt å bli frelst for evig. Gud kommer til å innfri de løftene han har gitt oss. 24 La oss på alle måter oppmuntre hverandre til å vise kjærlighet og være hjelpsomme. 25 La oss ikke være likegyldige til møter og gudstjenester, slik som visse personer bruker å gjøre. La oss i stedet bruke disse anledningene til å styrke og oppmuntre hverandre, spesielt etter som dere ser at dagen nærmer seg da Gud skal dømme verden.
Jesus gir mat til 5 000 personer
6 Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen. 2 En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke. 3 Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene. 4 Det var dagene før påske[a], som er jødene sin store høytid.
5 Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa: ”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?” 6 Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.
7 Filip svarte: ”Det ville koste en formue[b] og likevel vil ikke alle bli mette.”
8 En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa: 9 ”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”
10 Da sa Jesus: ”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn. 11 Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.
12 Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene: ”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.” 13 I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!
14 Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de: ”Han må være profeten[c] som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!” 15 Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.