Book of Common Prayer

Prestens oppgave i den første pakten

9 I det første pakten mellom Gud og hans folk var det en lang liste med regler for hvordan prestene skulle tjene Gud i teltet^[a] i ørkenen som de brukte til helligdom her på jorden. ² Teltet besto av to rom. Det første inneholdt en lysestake og et bord med tolv brød som representerte Israels tolv stammer. Dette rommet ble kalt Det hellige. ³ Helt bak i dette rommet var det et forheng. Bak forhenget var det et nytt rom som ble kalt Det aller helligste. ⁴ Der inne sto et alter av gull for røkelse og en kiste kledd av gull som ble kalt Paktens ark. I arken oppbevarte de tre forskjellige gjenstander: En krukke av gull fylt med manna^[b], Aron sin stav, som en gang hadde skutt friske skudd,^[c] og steintavlene med de ti budene. ⁵ Oppe på arken sto to modeller av kjeruber^[d], et symbol på Guds nærhet. Vingene brettet seg ut over lokket på arken og ble kalt ”plassen der Gud tilgir”. Men vi har ikke tid til å gå inn på hver detalj i disse tingene.

⁶ Etter at alt dette var gjort klart, gikk prestene regelmessig inn i Det hellige rommet i teltet for å utføre sin tjeneste for Gud. ⁷ Men i Det aller helligste rommet innerst i teltet, måtte bare øverstepresten gå inn. Det gjorde han en gang i året. Da hadde han alltid med blod for å ofre til Gud for at både han og folket skulle få tilgivelse for syndene de hadde begått i sin tankeløshet.

⁸ Gjennom denne symbolske handlingen viser Guds Hellige Ånd at veien til Gud og Det aller helligste rommet var stengt for menneskene så lenge det første rommet og regelverket for prestene ennå sto ved lag. ⁹ Bilde viser også til vår egen tid, for menneskene bærer fortsatt fram gaver og offer som ikke kan gjøre dem fullkomne eller gi dem en ren samvittighet. ¹⁰ Menneskene følger en lang liste med regler for det de har lov til å spise, drikke og ulike seremonier av renselse for å bli verdige å komme innfor Gud. Alt dette er bare ytre regler for å tjene Gud, og skulle bare gjelde inntil den nye pakten kom med en ny og bedre ordning.

Jesus Kristus ofret sitt blod

¹¹ Nå har altså Jesus Kristus kommet som øversteprest for den nye pakten, med alle fordelene dette fører med seg. Han har gått inn i den store og fullkomne helligdommen, som ikke er bygd av mennesker og derfor heller ikke tilhører denne verden. ¹² En gang for alle gikk han inn med blod i Det aller helligste^[e] i himmelen. Men det var ikke med blod fra geiter og kalver.^[f] Nei, han ofret sitt eget blod, og gjennom det har vi fått tilgivelse for syndene våre og blitt frelst for evig.

¹³ Dersom menneskene i den første pakten hadde gjort noe som ut fra Moseloven^[g] var forbudt, kunne blodet fra geiter og okser, og vann blandet med asken fra en kvige,^[h] på en symbolsk måte sette dem fri fra skyld og gjøre dem verdige å komme innfor Gud. ¹⁴ Hvor mye mer vil ikke da blodet fra Kristus sette oss fri fra skyld, slik at vi blir verdige til å tjene Gud, han som gir liv. Kristus bar fram seg selv som et feilfritt offer til Gud gjennom kraften i Guds evige Ånd.

Jesus helbreder en lam mann ved dammen Betesda

5 Litt seinere gikk Jesus til Jerusalem for å delta i en av de jødiske høytidene. ² Inne i byen, nær Saueporten, var det en dam som på arameisk^[a] blir kalt Betesda, og den har fem bueganger. ³ Mange lamme og blinde og andre som var handikappet lå i disse buegangene [og ventet på at vannet skulle komme i bevegelse. ⁴ En Herrens engel steg nemlig nå og da ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, samme hvilken sykdom han enn led av.]^[b]

⁵ En av dem som lå der, var en mann som hadde vært lam i 38 år. ⁶ Da Jesus så han og fikk vite at han hadde vært syk så lenge, spurte han mannen: ”Vil du bli frisk?”

⁷ ”Herre, det er nok umulig”, sa mannen. ”Jeg har ingen som kan hjelper meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Mens jeg ennå er på vei, rekker noen andre ut i vannet før meg.”

⁸ Da sa Jesus til ham: ”Reis deg opp, ta liggematten din og gå!” ⁹ Straks ble mannen frisk, og han rullet sammen liggematten og gikk av sted.

Dette skjedde på hviledagen^[c]. ¹⁰ Derfor protesterte de religiøse lederne. De sa til mannen som var blitt helbredet: ”Du får ikke lov til å arbeide på hviledagen. Det er forbudt å bære liggematten din!”

¹¹ Mannen svarte: ”Han som gjorde meg frisk sa til meg at jeg skulle ta liggematten og gå.”

¹² Da spurte de: ”Hvem sa til deg at du skulle bære liggematten?”

¹³ Men han visste det ikke, for Jesus hadde forsvunnet fra stedet etter som det samlet seg mye folk. ¹⁴ Senere møtte Jesus mannen i templet og sa til ham: ”Nå er du frisk. Ikke synd mer, for at det ikke skal hende deg noe verre.”

¹⁵ Mannen gikk til de religiøse lederne og fortalte at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Jesus forklarer at han er Guds sønn

¹⁶ Fra og med nå begynte de religiøse lederne å forfølge Jesus. De mente han hadde arbeidet på hviledagen^[d] ved å helbrede en syk mann. ¹⁷ Jesus sa: ”Min Far i himmelen er uavbrutt i arbeid og derfor arbeider også jeg.”

¹⁸ Da ble de religiøse lederne enda mer ivrige etter å drepe ham. Ikke bare gjorde han ugyldig Guds befaling om å hvile på den sjuende dagen, men i tillegg snakket han om Gud som sin far. Gjennom dette hadde han jo gjort seg lik med Gud.