Book of Common Prayer

Paulus ber for menigheten

⁹ Helt siden vi først hørte snakk om dere, har vi bedt for dere. Vi ber at Gud vil hjelpe dere til å forstå hva hans vilje er, og at hans Ånd vil gi dere visdom og forstand. ¹⁰ Da kan dere klare å leve på en måte som er verdig for Herren Gud. Vi ber at dere vil glede Herren gjennom alle slags gode gjerninger, og at dere for hver dag som går vil lære ham bedre og bedre å kjenne.

¹¹ Ja, Herren vil styrke dere gjennom sin herlige kraft, slik at dere kan være glade, utholdende og tålmodige uansett hva som måtte møte dere. ¹² Takk alltid Gud, vår Far, han som har gjort det mulig for dere å få del i den arven som venter alle som tilhører ham og lever i lyset. ¹³ Han har fridd oss ut av mørkets makt og lar oss nå få tilhøre hans elskede Sønn. ¹⁴ Gjennom det at Sønnen betalte straffen for syndene våre, har vi blitt kjøpt fri fra slaveriet under synden og fått tilgivelse.

Jesus Kristus er Herre over alle ting

¹⁵ Jesus Kristus er det synlige bildet av Gud, han som er usynlig. Kristus står over alt det skapte.^{[a] 16} Gud lot ham skape alt som finnes i himmelen og på jorden, både det vi kan se og det vi ikke kan se, alle høye og mektige engler, makter og myndigheter.^[b] Alt er skapt av Kristus og finnes til for å ære ham. ¹⁷ Han er^[c] til før alt annet, og kraften fra ham holder sammen hele skaperverket.

¹⁸ Kristus er hodet for kroppen, det vil si menigheten. Han er alle tings begynnelse. Den første som sto opp fra de døde. Derfor er han den fremste av alle. ¹⁹ Gud lot nemlig sin fylde^[d], alle hans egenskaper og hele hans kraft, finnes hos Sønnen. ²⁰ Gjennom det at Sønnen ofret sitt blod på korset og tok straffen vår på seg, har Gud sluttet fred med menneskene. Ja, hele skaperverket er forsonet med Gud, både det som finnes på jorden og det som finnes i himmelen.

Maria og Josef tar Jesus med til templet

²² Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven^[a], skulle foreta det vanlige renselsesoffer^[b], tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud. ²³ Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.^{[c] 24} Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.

²⁵ På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme. ²⁶ Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.

²⁷ Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte, ²⁸ var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:

³³ Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus. ³⁴ Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria: ”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om. ³⁵ Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”

^36-37 En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.

³⁸ Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.

³⁹ Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea. ⁴⁰ Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.