Book of Common Prayer

¹² For at dere helt sikkert den dagen, skal bli hilst velkommen av Gud, vil jeg fortsette å minne dere om å leve etter hans vilje. Dette sier jeg selv om dere allerede kjenner til alt dette og holder fast ved det sanne budskapet om Jesus. ¹³ Jeg ser det som min plikt å fortsette å minne dere om sannheten så lenge jeg lever. ¹⁴ Vår Herre Jesus Kristus har nemlig vist meg at mine dager her på jorden er begrenset, og at jeg snart skal dø. ¹⁵ Derfor vil jeg gjøre alt for at dere skal huske undervisningen min lenge etter at jeg er borte.

Budskapet om Jesus er sant

¹⁶ Det var ikke noen snedig uttenkte sagn vi fortalte dere, da vi sa at vår Herre Jesus Kristus var kommet til oss i makt og ære. Nei, med egne øyne fikk vi se ham med egne øyne i hans kongelige glans. ^17-18 Vi var med ham opp på det hellige fjellet. Der fikk vi se ham stråle av den herlighet Gud, hans Far i himmelen, ga ham. Vi hørte selv at Gud talte fra himmelen og æret ham idet han sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede.”^[a]

¹⁹ Denne begivenheten viste oss at det budskapet Gud lot profetene^[b] holde fram om Kristus, er sant. Hold dere til dette budskapet. Det er som skinnende lys i denne verdens åndelige mørke. Det skal lyse for oss helt til Jesus Kristus, den strålende morgenstjerne^[c], kommer igjen for alltid å lyse opp vårt indre.

²⁰ Framfor alt må dere tenke på at ingen kan tyde budskap fra Gud som finnes i Skriften^[d], uten hjelp av hans Ånd. ²¹ Ingen av disse budskap har blitt til på menneskelig vis. Det er Guds Ånd, som har drevet personene til å skrive ned Guds egne budskap.

Jesus renser templet

¹² Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.^{[a] 13} Han sa til dem:

”Gud har sagt i Skriften^[b]: ’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”^[c]

¹⁴ Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem. ¹⁵ Da øversteprestene og de skriftlærde^[d] så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus: ”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone”^[e], ble de opprørt og spurte ham: ”Hører du ikke hva barna roper?”

¹⁶ ”Jo”, svarte Jesus. ”Men leser dere ikke Skriften? Der står det:

¹⁷ Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.

Jesus forklarer at disiplene kan be om hva som helst

¹⁸ Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten. ¹⁹ Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt.^[g] Da sa han til treet: ”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet.

²⁰ Disiplene ble sjokkert og spurte: ”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”

²¹ Da sa Jesus til dem: ”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet: ’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det. ²² Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”