Book of Common Prayer

Det nye Jerusalem

⁹ Så kom en av de sju englene som hadde tømt skålene med de sju siste plagene og sa til meg: ”Kom bli med meg, jeg vil vise deg bruden, Lammets elskede.^[a]”

¹⁰ I synet som Guds Ånd lot meg se, ble jeg av engelen ført til en høy fjelltopp.^[b] Fra toppen viste han meg Guds by, Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud. ¹¹ Byen strålte av Guds herlighet, og den gnistret som en kostbar edelstein, som krystallklar jaspis. ¹² Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, som ble voktet av tolv engler. Navnene på Israels tolv stammer sto skrevet på portene. ¹³ Tre av portene lå mot nord, tre mot sør, tre mot øst og tre mot vest. ¹⁴ Bymuren hadde tolv grunnsteiner. På dem sto navnene på Lammets tolv disipler^[c].

¹⁵ Engelen som snakket til meg, holdt en målestokk av gull i hånden for å måle byen, portene og muren. ¹⁶ Da han målte byen, fant han at den var bygget som en kube. Den var like bred som den var lang, og høyden var nøyaktig den samme. Alle målene var 12 000 stadier^[d]. ¹⁷ Så målte engelen muren og fant at tykkelsen var 144 alen^[e] som tilsvarer de menneskelige målene, som også engelen brukte.

¹⁸ Muren var bygget av edelstein, av jaspis. Byen var av rent gull, som lignet gjennomsiktig glass. ¹⁹ Grunnsteinene i bymuren var av alle slags vakre edelsteiner. Den første var en jaspis, den andre en safir, den tredje en kalsedon, den fjerde en smaragd, den femte en sardonyks, ²⁰ den sjette en karneol, den sjuende en krysolitt, den åttende en beryll, den niende en topas, den tiende en krysopras, den ellevte en hyasint og den tolvte en ametyst. ²¹ De tolv portene var laget av tolv perler, og hver port besto av en massiv, udelt perle. Den store gaten i byen var av rent gull som lignet gjennomsiktig glass.

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

²² Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: ”Jeg, Menneskesønnen^[a], skal bli forrådt og utlevert til menneskene, ²³ og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje^[b] dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.

Peter og mynten i munnen på fisken

²⁴ Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte: ”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”

²⁵ Peter svarte: ”Jo, visst gjør han det.”

Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham: ”Hva tror du, Simon^[c]? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”^[d]

²⁶ ”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter.

”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.^{[e] 27} ”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”^[f]