Book of Common Prayer

¹³ Noen dager seinere kom kong Agrippa og Berenike^[a] til Cæsarea på et høflighetbesøk til den nye landshøvdingen. ¹⁴ De stanset i flere dager, og Festus passet på å ta opp saken om Paulus med kongen. Han sa: ”Det finnes en fange her som heter Paulus, og som Feliks har etterlatt til meg. ¹⁵ Da jeg var i Jerusalem, kom de jødiske øversteprestene og folkets ledere til meg med en anklage mot ham. De ba om at jeg måtte passe på å få ham dømt. ¹⁶ Jeg fortalte da at romerne ikke har for vane å utlevere noen før han har blitt stilt for retten. Den anklagede skal ha mulighet til å møte dem som anklager ham, og alle skal ha anledning til å forsvare seg.

¹⁷ Da de religiøse lederne kom hit til Cæsarea, tillyste jeg rettsforhandlingene allerede neste dag og ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn. ¹⁸ Men anklagene mot ham var noe helt annet enn det jeg hadde ventet meg. ¹⁹ De gjaldt bare noen stridsspørsmål i deres interne religion og om en mann som het Jesus, som er død, men som Paulus påstår lever! ²⁰ Jeg ble forvirret og visste ikke hva jeg skulle gjøre i dette tilfellet. Derfor spurte jeg Paulus om han var villig til å reise til Jerusalem og stå for domsstolen der. ²¹ Paulus ba i stedet om å få bli her. Han ville heller vente og bli dømt ved den keiserlige domstolen. Derfor har jeg gitt befaling om at han skal sitte i fengslet her til jeg kan sende ham til Roma.”

²² Da sa kong Agrippa: ”Jeg skulle selv ønske å høre denne mannen.” Festus svarte: ”Det skal vi ordne. Du kan få treffe ham allerede i morgen!”

²³ Neste dag kom kong Agrippa og Berenike i full uniform til domsstolen sammen med de høye offiserene og byens ledende menn. Festus ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn. ²⁴ Han sa: ”Kong Agrippa, og alle dere andre som er samlet her i dag. Dette er den mannen som jødene både her og i Jerusalem vil straffe med døden. ²⁵ Etter min oppfatning har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. Han har bedt om å få bli dømt ved den keiserlige domstolen, og derfor har jeg besluttet å sende ham til Roma. ²⁶ Rullebladet hans vet jeg ikke mye om, men vil rapportere til min øverste leder, keiseren. Det finnes rett og slett ikke noen virkelige anklager mot denne mannen. Jeg har nå stilt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at du kan avhøre ham og etterpå si meg hva jeg skal skrive i rapporten. ²⁷ Det virker jo ikke særlig logisk å sende en fange til den keiserlige domstolen uten å ha noe å anklage ham for!”

Jesus snakker om framtiden

13 Da Jesus noe seinere dro fra templet, sa en av disiplene: ”Mester, se disse fantastiske bygningene! Se, hvilke enorme steiner de er bygget av!”

² Jesus svarte: ”Alle disse bygningene som dere nå ser i sin prakt, kommer til å bli jevnet med jorden, ikke en stein skal bli tilbake på stein.”

^3-4 Senere satt han på skråningen opp mot Oljeberget og så rett mot templet. Peter, Jakob, Johannes og Andreas var alene sammen med ham, og de spurte: ”Når skal dette du snakket om skje? Fortell oss mer om det. Hva blir tegnet som viser at den tiden er kommet som Gud har bestemt for alt det du snakker om?”

⁵ Da sa Jesus: ”Vær på vakt så ingen lurer dere. ⁶ Mange skal komme i mitt navn og påstå at de er Messias, den lovede kongen, og de skal lede mange vill. ⁷ Når dere får høre om krig eller trussel om krig, la dere ikke da skremme. Det må bli krig, men det betyr ikke at slutten er kommet.

⁸ Folk og land vil reise seg mot hverandre. Det blir jordskjelv på det ene stedet etter det andre, og det blir sultekatastrofer. Dette er bare begynnelsen på de veene som skal komme.

⁹ Vær på vakt! De vil arrestere dere og trekke dere for domstolene, og dere vil bli mishandlet i synagogene^[a]. For min skyld vil dere bli anklaget for konger og makthavere og få anledning til å fortelle om det dere har hørt og sett. ¹⁰ Det glade budskapet om meg må bli spredd til alle folk før tiden er slutt. ¹¹ Når dere blir trukket for domstolene, skal dere ikke være bekymret for hva dere skal si. Si bare det som er naturlig for dere, for dere skal få de rette ordene når tiden er inne, og dere må forklare dere. Det er ikke dere som snakker, men Guds Hellige Ånd. ¹² Søsken vil forråde hverandre og bli årsak til drap. Foreldre vil forråde sine egne barn. Barn vil gjøre opprør mot foreldrene sine og ta livet av dem. ¹³ Alle vil hate dere fordi dere tilhører meg. Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.^[b]