Book of Common Prayer
37 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!
2 For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.
3 Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!
4 Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.
5 Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;
6 han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.
7 Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.
8 Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.
9 For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.
10 Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.
11 Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.
12 Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.
13 Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.
14 De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.
15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.
16 Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.
17 For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.
18 Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.
19 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.
20 For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.
21 Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.
22 For de han[a] velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes.
23 Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.
24 Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.
25 Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.
26 Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.
27 Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende[b] til evig tid.
28 For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.
29 De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.
30 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.
31 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.
32 Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;
33 Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.
34 Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.
35 Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;
36 men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.
37 Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;
38 men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.
39 Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.
40 Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.
32 For spør bare om de fremfarne dager, som var før din tid, like fra den dag da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noget som er så stort som dette,
33 om noget folk har hørt Guds røst tale midt ut av ilden, således som du har gjort, og er blitt i live,
34 eller om Gud har prøvd på å komme og ta sig et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, således som du med egne øine har sett Herren eders Gud gjorde med eder i Egypten.
35 Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene.
36 Fra himmelen har han latt dig høre sin røst for å lære dig, og på jorden har han latt dig se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden.
37 Og fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres efterkommere, så førte han dig selv med sin store kraft ut av Egypten
38 for å drive ut for dig større og sterkere folk enn du er, og føre dig inn og gi dig deres land til arv, som det kan sees på denne dag.
39 Så skal du da idag vite og ta dig det til hjerte at Herren han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen.
40 Og du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir dig idag, forat det kan gå dig vel og dine barn efter dig, og forat du kan leve mange dager i det land Herren din Gud gir dig til evig eie.
3 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
16 Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.
2 Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.
3 Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.
4 Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.
5 Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?
6 Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!
7 Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!
8 Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn.
9 Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger!