Book of Common Prayer
Den store forsamlingen hyller Gud og Lammet
9 Videre fikk jeg se en enorm forsamling mennesker som ingen kunne telle. De var fra alle folk, stammer, land og språk. De sto for tronen og Lammet, kledd i hvite klær og med palmegrener i hendene. 10 De ropte med kraft: ”Det er vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet som har frelst oss.”
11 Alle englene sto rundt tronen, de 24 lederne i himmelen og de fire skikkelsene. De falt ned på sine ansikter for tronen og tilba Gud. 12 De sa:
”Vi synger lovsanger og ærer vår Gud for hans visdom.
Ja, vi synger lovsanger for ham![a]
Vi takker og hyller ham i evighet for hans makt og styrke.
Ja, vi takker ham![b]”
13 En av de 24 lederne i himmelen spurte meg: ”Vet du hvem disse er som er kledd i hvite klær, og hvor de kommer fra?”
14 ”Nei, min herre”, svarte jeg, ”du er den som har det svaret.”
Da sa han til meg: ”Det er de som er kommet ut av de store lidelsene. De har vasket klærne sine, gjort seg rene og hvite i Lammets blod.[c]
15 Det er derfor de står her for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel.
Han som sitter på tronen skal bo blant dem og beskytte alle.
16 De skal aldri mer gå sultne og tørste.
Verken solen eller annen brennende hete skal skade dem.
17 For Lammet, som står for tronen,
skal være gjeteren deres og lede dem til kildene med livets vann[d].
Gud skal tørke bort tårene fra deres øyne.”
Jesus sender ut 72 disipler
10 Herren Jesus valgte seg nå ut 72 disipler[a]. Han sendte dem i forveien, to og to, til alle de stedene og byene som han seinere planla å besøke.
2 Før de ga seg av sted, sa han: ”Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor om at den som har ansvaret for å høste inn avlingen, må sende ut flere arbeidere på feltet. 3 Gå nå, og husk at jeg sender dere som lam inn blant ulver. 4 Ta ikke med dere noen penger, ingen veske og ingen ekstra sko. Ta vel vare på tiden og ikke stans underveis for å prate.
5 Når dere kommer inn i et hus, så skal dere først ønske familien fred fra Gud. 6 Om de da fortjener å få del i Guds fred, da vil Gud gi av sin fred. Dersom de ikke fortjener det, da får dere selv beholde den freden dere ønsket dem. 7 Bli værende i dette hjemmet og la dem by dere på mat. Dere skal ikke nøle når noen viser dere gjestfrihet, for arbeideren er verd lønnen sin. Ikke flytt fra hus til hus.
8 Når dere kommer inn i en by og folket hilser dere velkommen, skal dere takke ja når de byr dere på mat. 9 Helbred de syke og si til folket: ’Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[b]’
10 Dersom dere kommer til en by der de ikke vil ta imot dere, da gå ut på gatene og si: 11 ’Dere har dømt dere selv. Til og med støvet fra gatene deres vil vi riste av føttene våre. En sak skal dere ha klart for dere, og det er at Gud har kommet for å gjøre menneskene til sitt eget folk.’ ”
12 ”Jeg forsikrer dere”, fortsatte Jesus, ”at til og med byen Sodoma[c] skal slippe billigere unna på dommens dag enn disse stedene som ikke vil hilse dere velkommen. 13 Ja, hvor fryktelig skal det ikke bli for dem som bor i Korasin og Betsaida! For dersom de miraklene som jeg har gjort hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon[d], da hadde menneskene der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden. 14 Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere! 15 Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyd til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet.”
16 Så sa han til disiplene: ”Den som hører på dere, han hører på meg, og den som avviser dere, han avviser meg. Men den som avviser meg, han avviser Gud, etter som Gud har sendt meg.”
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.