Book of Common Prayer
12 Jeg henstiller til dere, kjære søsken, å leve i samme frihet som jeg gjør. Jeg har jo blitt som dere som ikke er jøder, fri fra Moseloven[a].
Husk på hvordan det var da jeg først kom til dere. Da behandlet dere meg aldri dårlig. 13 Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg første gangen kom til byen deres og fikk fortelle det glade budskapet om Jesus. 14 Til tross for at min fysiske svakhet kunne ha fristet dere til å se ned på meg, hånte dere meg ikke eller støtte meg bort. Nei, dere hilste meg velkommen som om jeg hadde vært en engel fra Gud, eller til og med Jesus Kristus selv. 15 Dere var så lykkelige og glade. Hvor er gleden deres nå? Jeg vet at dere på den tiden ville ha gjort hva som helst for meg. Dere ville ha revet ut øynene deres og gitt meg om det hadde vært mulig. 16 Men nå virker det som om jeg har blitt en fiende, etter som jeg sier dere sannheten!
17 Disse personene som sprer falske budskap, gjør det ikke for at dere skal ha det godt. De forsøker bare å få dere bort fra meg, slik at dere skal bli deres tilhengere i stedet. 18 Visst nok er hengivenhet vel og bra, bare den gjelder en god sak, slik som å være hengivne til det gode budskapet også når jeg ikke er hos dere. 19 Hør, mine kjære barn, det ser ut som om jeg enda en gang må gå gjennom den smertefulle prosessen med å føde dere fram til et liv sammen med Kristus. 20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå, slik at jeg kunne tale på en måte som nådde inn i hjertene deres. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.
Troen hos en kvinne som ikke er jøde
21 Jesus dro fra Galilea og til distriktet rundt byene Tyrus og Sidon.[a]
22 En kanaaneisk kvinne fra området der kom til ham og ropte: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,[b] ha medfølelse med meg. Min datter er besatt av en ond Ånd, og den plager henne støtt og stadig.”
23 Jesus svarte henne ikke med et ord. Disiplene kom derfor og sa til ham: ”Send henne bort, hun forfølger oss jo med ropene sine.”
24 Han sa til kvinnen: ”Jeg har fått i oppgave å hjelpe Israels folk, Guds tapte sauer.”[c]
25 Kvinnen kom nærmere og falt på kne og ba ham på nytt: ”Herre, hjelp meg!”
26 Jesus svarte: ”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”
27 ”Det er sant, Herre”, sa hun, ”men til og med hundene har rett til å spise de smulene som faller fra bordet til herrene deres.”
28 ”Kvinne”, sa Jesus til henne, ”troen din er sterk. Du skal få det du ber om.” Og i samme øyeblikk ble datteren hennes helbredet.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.