Book of Common Prayer
61 Til sangmesteren, på strengelek; av David.
2 Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
3 Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
4 For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
5 La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.
6 For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
7 Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
8 han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
9 Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.
62 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.
2 Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
3 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
4 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
5 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.
6 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
7 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
8 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
9 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.
10 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
11 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
12 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det[a], at styrke hører Gud til.
13 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.
68 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.
2 Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
3 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
4 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
5 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
6 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
7 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
8 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,
9 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
10 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
11 Ditt folk bosatte sig i landet[a]; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!
12 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
13 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
14 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans[b].
15 Når den Allmektige spreder konger der[c], da sner det på Salmon[d].
16 Et Guds fjell[e] er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell[f].
17 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
18 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen[g].
19 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
20 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.
21 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
22 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
23 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
24 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
25 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
26 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
27 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
28 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem[h], Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
29 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
30 For ditt tempel i Jerusalems skyld[i] skal konger komme til dig med gaver.
31 Skjell på dyret i sivet[j], på stuteflokken med folke-kalvene[k], som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.
32 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
33 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,
34 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
35 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
36 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!
20 Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre frem den levende bukk.
21 Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukks hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står rede dertil.
22 Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med sig ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen.
23 Derefter skal Aron gå inn i sammenkomstens telt og ta av sig de linklær som han tok på da han gikk inn i helligdommen, og han skal la dem bli der.
24 Så skal han bade sitt legeme i vann på et hellig sted og ta på sig sine andre klær og så gå ut og ofre sitt eget brennoffer og folkets brennoffer og gjøre soning for sig og for folket.
25 Og fettet av syndofferet skal han brenne på alteret.
26 Men den som førte bukken ut til Asasel, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren.
27 Syndoffer-oksen og syndofferbukken, hvis blod blev båret inn for å gjøre soning i helligdommen, skal føres utenfor leiren, og deres skinn og deres kjøtt og deres skarn skal brennes op med ild.
28 Og den som brenner det op, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren.
29 Og dette skal være en evig lov for eder: I den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal I faste og ikke gjøre noget arbeid, hverken den innfødte eller den fremmede som bor iblandt eder.
30 For på denne dag skal det gjøres soning for eder for å rense eder, så I blir rene for Herren for alle eders synder.
31 En høihellig sabbat skal det være for eder, og da skal I faste - det skal være en evig lov.
32 Og den prest som salves, og som innvies til å gjøre prestetjeneste i sin fars sted, skal utføre soningen; han skal klæ sig i linklærne, de hellige klær,
33 og han skal gjøre soning for det Aller-helligste og gjøre soning for sammenkomstens telt og for alteret og gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk.
34 Og dette skal være en evig lov for eder, at det gjøres soning for Israels barn til renselse for alle deres synder én gang om året. Og Aron gjorde som Herren hadde befalt Moses.
5 Men om tidene og stundene, brødre, trenger I ikke til at nogen skriver til eder;
2 I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten.
3 Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly.
4 Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulde komme over eder som en tyv;
5 for I er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.
6 La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue!
7 De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten;
8 men vi som hører dagen til, la oss være edrue, iklædd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm;
9 for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,
10 han som døde for oss, forat vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
11 Forman derfor hverandre, og opbygg den ene den andre, som I og gjør!
7 Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord.
8 Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham.
9 Derfor skal I bede således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn;
10 komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
11 gi oss idag vårt daglige brød;
12 og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere;
13 og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.
14 For dersom I forlater menneskene deres overtredelser, da skal eders himmelske Fader også forlate eder;
15 men dersom I ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke eders Fader forlate eders overtredelser.