Book of Common Prayer

Avslutning

¹³ Dette har jeg skrevet til dere som tror på Guds sønn, for at dere skal vite at dere har evig liv. ¹⁴ Vi kan være sikre på at Gud hører oss, når vi ber ham om noe som er i pakt med hans vilje. ¹⁵ Dersom vi vet at han hører oss, uansett hva det måtte gjelde, da vet vi også at vi får det vi har bedt ham om.

¹⁶ Dersom dere ser en annen troende som synder på en slik måte at det ikke fører til noen evig død, da bør dere be for den det gjelder. Gud vil da la den troende fortsatt få evig liv. Men det finnes synd som leder til døden, og jeg sier ikke at dere skal be for dem som begår slike synder.^{[a] 17} Hver uriktig handling er synd, men alle synder leder ikke til evig død.

¹⁸ Vi vet at dem som har blitt Guds barn ikke fortsetter å synde, for Guds sønn beskytter dem, og den onde kan ikke røre dem. ¹⁹ Vi vet at vi tilhører Gud, og at verden rundt oss er i den ondes makt og innflytelse. ²⁰ Vi vet også at Guds sønn har kommet for å hjelpe oss til å lære den sanne Guden å kjenne, han som er evig liv. Nå lever vi i fellesskap med den sanne Guden, etter som vi lever i fellesskap med hans Sønn, Jesus Kristus.

²¹ Mine barn, hold dere borte fra alle falske guder.

⁵⁵ Den jødiske påskehøytiden^[a] nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte. ⁵⁶ De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre: ”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?” ⁵⁷ Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.

Maria salver Jesus med olje

12 Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde. ² Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.

³ Da tok Maria en flaske^[b] aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.

⁴ Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da: ⁵ ”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?” ⁶ Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.

⁷ Jesus svarte: ”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min. ⁸ De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”