Book of Common Prayer

Kjærligheten kommer fra Gud

⁷ Kjære venner, la oss fortsette å elske hverandre, for kjærligheten kommer fra Gud. Den som elsker er Guds barn, og kjenner Gud. ⁸ Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.

⁹ Gud viste sin enorme kjærlighet til oss ved å sende sin eneste Sønn til verden for at vi skulle få evig liv gjennom det han gjorde for oss. ¹⁰ Dette er den ekte kjærligheten, at Gud elsket oss. Det var ikke vi som elsket ham, men at han elsket oss først og sendte sin sønn for å ta straffen for syndene våre, slik at vi kunne få tilgivelse.

¹¹ Kjære venner, etter som Gud elsket oss så intenst, da må også vi elske hverandre. ¹² Ingen har noen ganger sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, fortsetter Gud å bo i oss, og da viser kjærligheten hans seg gjennom oss, etter som vi er oppfylt av den. ¹³ Gud har gitt oss sin Ånd. Derfor vet vi at vi fortsetter å leve i fellesskap med Gud og at han bor i oss. ¹⁴ Vi har selv sett og kan vitne om at Far i himmelen sendte sin sønn for å frelse menneskene. ¹⁵ Dersom noen bekjenner at Jesus er Guds sønn, da blir Gud i ham, og han lever i fellesskap med Gud.

¹⁶ Vi vet hvor mye Gud elsker oss, og vi stoler på hans kjærlighet. Gud er kjærlighet, og den som lever i denne kjærligheten fortsetter å leve i fellesskap med Gud, og Gud bor i han. ¹⁷ Når vi lever i fellesskap med Gud, blir vi fylt av hans kjærlighet. Derfor trenger vi ikke være redde for å møte ham på dommens dag, for vi lever på samme måten som Jesus levde her i verden.

¹⁸ Kjærlighet og redsel hører ikke sammen. Den virkelige kjærligheten driver all redsel bort. Redselen hører sammen med tanken på straff. Den som fortsatt er redd er ikke oppfylt med Guds kjærlighet. ¹⁹ Vi elsker fordi han elsket oss. ²⁰ Dersom noen sier: ”Jeg elsker Gud”, men hater sin troende bror eller søster, da lyver han. For dersom han ikke elsker sine troende søsken, som han har sett, hvordan kan han da elske Gud, som han aldri har sett? ²¹ Gud har gitt befaling om at den som elsker ham, også må elske sine troende søsken.

³⁰ Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham. ³¹ Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne. ³² Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.” ³³ Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte: ³⁴ ”Hvor har dere begravd ham?”

De sa: ”Kom og se.” ³⁵ Jesus begynte å gråte.

³⁶ De som sto rundt, sa da: ”Se så høyt han elsket ham.”

³⁷ Men noen sa: ”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?” ³⁸ Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.

³⁹ Jesus sa: ”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte: ”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”

⁴⁰ Jesus sa til henne: ”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?” ⁴¹ De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa: ”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg. ⁴² Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.” ⁴³ Han ropte med kraftig stemme: ”Lasarus, kom ut!” ⁴⁴ Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa: ”Ta av ham svøpet og la ham gå.”