Book of Common Prayer

¹³ Denne troen på evig liv får meg til å fortsette å forkynne evangeliet. Guds Ånd har fylt meg med samme slags tro som det står om i Skriften^[a], som sier: ”Jeg tror, derfor snakker jeg.”^{[b] 14} Jeg vet at Gud, han som vakte opp Herren Jesus fra de døde, en dag skal vekke opp både meg og dere på grunn av vårt fellesskap med Jesus, og la oss få audiens hos ham.

¹⁵ Alt det jeg må gå gjennom, er altså for deres skyld. Jo flere som blir nådd av budskapet om Guds kjærlighet og tilgivelse, desto flere kan ære ham ved å takke for alt han har gjort.

¹⁶ Derfor fortsetter jeg å kjempe uansett hva som enn skjer. Jeg vet at om kroppen min blir brutt ned av lidelse, så blir mitt indre fornyet dag for dag. ¹⁷ De små og kortvarige problemene jeg møter nå, er en lav pris for en gang å få del i den evige og vidunderlige herligheten som Gud har forberedt for oss som tror. ¹⁸ Vi er ikke opptatt av det som hører til den synlige verden, men heller det som hører til den usynlige. For det synlige skal snart forsvinne, mens det usynlige varer for evig.

Vi skal få nye kropper

5 Vi vet at når vi dør og forlater kroppen, da blir det som å forlate et gammelt fillete telt. Gud har forberedt en evig kropp for oss i himmelen, et nytt og vakkert hus, som ikke er gjort av noen menneskehånd. ² Så lenge vi er her i vår jordiske kropp, sukker og lengter vi etter å få kle på oss vår himmelske kropp. ³ For når vi har kledd på oss vår himmelske kropp, da er vi ikke lenger ånder som mangler kropp. ⁴ Mens vi lever her nede, sukker vi og har det vanskelig. Vi vil jo ikke dø og miste våre jordiske kropper. Nei, vi vil raskest mulig bli påkledd den nye kroppen, slik at vår dødelige kropp blir tatt opp i det evige livet. ⁵ Det er det livet Gud har skapt oss for. Som en garanti for at han skal oppfylle håpet vårt, har han gitt oss sin Ånd.

⁶ Derfor er vi fulle av håp, også om vi vet at vi så lenge vi er i vår jordiske kropp, ikke bor sammen med Herren Jesus. ⁷ Vår tro gjør oss overbeviste om det evige livet, selv om vi ikke kan se det ennå. ⁸ Ja, vi ser fram imot det evige livet og ville heller forlate kroppen og få bo hos Herren Jesus. ⁹ Det viktige er at vi alltid gleder Herren, det gjelder enten vi lever eller dør. ¹⁰ Vi skal alle en dag stå for hans domstol og bli belønnet eller straffet for det vi har gjort her nede på jorden.

Den rike mannen og Lasarus

¹⁹ Jesus fortalte: ”Det var en gang en rik mann som var flott kledd og hver dag levde i luksus og overflod. ²⁰ På samme tiden lå en tigger som het Lasarus, ved porten hans full av sår. ²¹ Lasarus håpet å få noen matrester fra bordet til den rike mannen, og hundene kom og slikket sårene hans. ²² Til slutt døde tiggeren og ble ført av englene til Abraham, til det stedet der ingen lidelse finnes. Den rike mannen døde også og ble begravd. ²³ Da han slo opp øynene sine, var han i helvete, der han ble uhyggelig plaget.

Langt borte fikk han se Abraham, og Lasarus som satt ved siden av ham. ²⁴ ’Far Abraham’, ropte han. ’Ha medfølelse med meg! Send Lasarus hit for å dyppe fingeren i vann for å leske tungen min. Jeg blir så fryktelig plaget i disse flammene.’

²⁵ Men Abraham sa til ham: ’Min sønn, husk på at du i din tid på jorden hadde alt du ønsket deg, mens Lasarus ikke hadde noe. Nå er han her for å bli trøstet, mens du blir plaget. ²⁶ Dessuten finnes det en stor avgrunn som skiller mellom oss. Ingen kan komme herfra og ta seg over til dere. Heller ikke kan noen komme over fra dere til oss.’

²⁷ Da sa den rike mannen: ’Far Abraham, send ham i det minste ²⁸ til mine fem brødre for å advare dem mot dette stedet med så mye pine, slik at de slipper å komme hit når de dør.’

²⁹ Abraham sa: ’De kan høre på det Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.’^[a]

³⁰ Den rike mannen svarte: ’Nei, far Abraham, det bryr de seg ikke om. Men om noen kommer til dem fra de døde, da vender de om til Gud!’

³¹ Men Abraham sa: ’Dersom de ikke vil høre på det som Gud har sagt i Moseloven og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.’ ”