Book of Common Prayer

¹⁴ Ryktet om at folket i Samaria hadde begynt tro på budskapet om Jesus, nådde også Jerusalem. Apostlene sendte derfor Peter og Johannes dit. ¹⁵ Straks begynte de å be for alle som nylig var kommet til tro, at de måtte få Guds Hellige Ånd. ¹⁶ For Guds Ånd hadde ennå ikke kommet og fylt noen av dem, men de var bare døpt i navnet til Herren Jesus. ¹⁷ Peter og Johannes la nå hendene på hver enkelt, og de fikk Guds Hellige Ånd.

¹⁸ Da Simon så at de fikk Guds Ånd ved at utsendingene la hendene på hodene deres, tilbød han utsendingene penger og sa: ¹⁹ ”La meg også få denne makten, slik at mennesker får Guds Hellige Ånd når jeg legger hendene på dem.”

²⁰ Peter svarte: ”Både du og pengene dine skal gå til grunne for alltid, dersom du tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! ²¹ Du har ikke noe med dette å gjøre, for din innstilling til Gud er helt feil. ²² Vend om fra din ondskap og be til Herren Jesus, så kanskje han tilgir deg dine lumske planer. ²³ Jeg ser at du fortsatt sitter fast i avgudsdyrkelse og ikke har forlatt din onde måte å tenke på.”

²⁴ Da ropte Simon: ”Be for meg til Herren, slik at jeg ikke bli rammet av dette fryktelige!”

²⁵ Etter at Peter og Johannes hadde spredd budskapet om Herren Jesus i hovedstaden i Samaria, og bekreftet for folket at de selv hadde sett og hørt alt det de fortalte, vendte de tilbake til Jerusalem. På veien stanset de i flere av byene i Samaria for å fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.

Fortellingen om den gode samaritan

²⁵ En dag kom en skriftlærd^[a] for å teste Jesus ved å stille spørsmål. Han sa: ”Mester, hva skal et menneske gjøre for å få evig liv?”

²⁶ Jesus svarte: ”Hva sier Moseloven^[b] om dette? Hva lærer budene?”

²⁷ Mannen svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand’, og: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’ ”^[c]

²⁸ ”Det er riktig!” sa Jesus. ”Gjør det så skal du få leve!”

Jesus besøker Maria og Marta

³⁸ Da Jesus og disiplene fortsatte reisen sin mot Jerusalem, kom de til en by der de ble invitert hjem til en kvinne som het Marta. ³⁹ Marta hadde en søster som het Maria, og hun slo seg straks ned på gulvet og lyttet til det Herren Jesus hadde å si.

⁴⁰ Marta var stresset og tenkte mest på det hun skulle servere gjestene. Derfor gikk hun fram til Jesus og sa: ”Herre, er det ikke urettferdig at min søster bare setter seg ned og hører mens jeg må gjøre alt arbeidet selv? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg.”

⁴¹ Men Herren sa til henne: ”Kjære Marta, du har så mange og store bekymringer for alt mulig! ⁴² Men egentlig finnes det bare en sak som virkelig er viktig, og Maria har oppdaget hva dette gjelder. Den delen har jeg ikke tenkt å ta fra henne.”