Book of Common Prayer

Innledning

1 Vi skriver til dere om Ordet som gir liv^[a]. Han var til allerede i tidenes begynnelse. Vi har hørt ham, vi har sett ham med våre egne øyne og tatt på ham med våre egne hender.

² Han som gir liv har vist seg, og vi har sett ham. Det er dette vi er vitner om. Vi forteller dere om ham som er det evige livet, ham som var hos Far i himmelen og viste seg for oss. ³ Ja, det vi har sett og hørt forteller vi dere for at også dere kan dele vårt fellesskap, som er et fellesskap med Far i himmelen, og med hans Sønn, Jesus Kristus^[b]. ⁴ Dette skriver vi for at vår glede skal bli fullkommen.

La Guds lys skinne i livet

⁵ Det budskapet vi har hørt av Jesus, og som vi nå forteller dere, er at Gud er lys. Det finnes ikke fnugg av mørke i han. ⁶ Dersom vi sier at vi har fellesskap med Gud, men fortsetter å leve i åndelig mørke, lyver vi. Da holder vi oss ikke til han som er sannheten. ⁷ Dersom vi lever i Guds lys, på samme måten som Jesus hele tiden er i Guds lys, har vi fellesskap med hverandre og får tilgivelse for syndene våre ved at Jesus, Guds sønn, ofret livet og ga sitt blod for oss.

⁸ Dersom vi sier at vi er uten synd lurer vi oss bare selv. Da har vi ikke sluppet inn Gud, han som er sannheten. ⁹ Dersom vi bekjenner syndene våre for Gud, holder han løftet sitt og er god mot oss og tilgir oss syndene og vasker oss rene fra alt ondt vi har gjort. ¹⁰ Dersom vi påstår at vi ikke har syndet, sier vi samtidig at Gud er en løgner og viser at vi ikke har tatt imot budskapet hans i våre liv.

Jesus helbreder blinde og stumme

²⁷ Da Jesus dro fra hjemmet til jenta fulgte to blinde menn etter han og ropte: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,^[a] ha medfølelse med oss!” ²⁸ De gikk etter ham helt inn i huset der han bodde. Og Jesus spurte dem: ”Tror dere at jeg kan helbrede dere?”

”Ja, Herre”, svarte de. ”Det gjør vi.”

²⁹ Da rørte han ved øynene deres og sa: ”Etter som dere tror, skal det også bli slik.” ³⁰ Plutselig kunne de se!

Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen. ³¹ Til tross for det han sa, var snart ryktet om han ute over hele distriktet.

³² Da de to mennene var på vei bort, kom noen til Jesus med en besatt som ikke kunne snakke. ³³ Jesus drev ut den onde ånden, og straks kunne mannen snakke. Folket ble helt forundret og sa: ”Aldri før har noe slikt skjedd i Israel!”

³⁴ Da fariseerne^[b] hørte dette, sa de: ”Han driver ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene!”