Add parallel Print Page Options

87 Av Korahs barn; en salme, en sang. Den stad han har grunnfestet på de hellige berg,

Sions porter elsker Herren fremfor alle Jakobs boliger.

Herlige ting er sagt om dig, du Guds stad. Sela.

Jeg nevner Rahab[a] og Babel blandt dem som kjenner mig; se filisteren og tyrieren med etioperen: Denne er født der.

Og om Sion skal det sies: Hver og en er født der. Og han, den Høieste, gjør det fast.

Herren skal telle når folkene blir opskrevet, og si: Denne er født der. Sela.

Og de som synger og danser, skal si: Alle mine kilder er i dig.

88 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot[b]; en læresalme av Heman, esrahitten.

Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

frigitt[c] som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

10 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

11 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

12 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

13 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

14 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

15 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

16 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

17 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

18 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

19 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

Footnotes

  1. Salmenes 87:4 d.e. Egypten.
  2. Salmenes 88:1 meningen uviss.
  3. Salmenes 88:6 d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.

13 Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud,

så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom.

For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den;

for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er.

Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.

Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette.

Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer!

Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven.

For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvad andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din næste som dig selv.

10 Kjærligheten gjør ikke næsten noget ondt; derfor er kjærligheten lovens opfyllelse.

11 Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne op av søvne; for frelsen er oss nærmere nu enn dengang vi kom til troen.

12 Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iklæ oss lysets våben!

13 La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind,

14 men iklæ eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!