84 Til sangmesteren, efter Gittit^[a]; av Korahs barn; en salme.

² Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!

³ Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.

⁴ Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!

⁵ Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.

⁶ Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier^[b].

⁷ Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse^[c].

⁸ De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.

⁹ Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.

¹⁰ Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!

¹¹ For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.

¹² For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.

¹³ Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.

85 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

² Du har fordum, Herre, vært nådig mot ditt land, du lot Jakobs fangenskap ophøre.

³ Du tok bort ditt folks misgjerning, du skjulte all deres synd. Sela.

⁴ Du tok bort all din harme, du lot din brennende vrede vende om.

⁵ Vend om til oss, vår frelses Gud, og gjør din harme imot oss til intet!

⁶ Vil du evindelig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?

⁷ Vil du ikke gjøre oss levende igjen, så ditt folk kan glede sig i dig?

⁸ Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse!

⁹ Jeg vil høre hvad Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine fromme - bare de ikke vender tilbake til dårskap.

¹⁰ Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land.

¹¹ Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.

¹² Sannhet skal vokse op av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen.

¹³ Herren skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde.

¹⁴ Rettferd skal gå frem for hans åsyn og stadig følge i hans spor.

86 En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.

² Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!

³ Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.

⁴ Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

⁵ For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.

⁶ Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!

⁷ På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.

⁸ Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.

⁹ Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.

¹⁰ For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.

¹¹ Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!

¹² Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.

¹³ For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.

¹⁴ Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.

¹⁵ Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.

¹⁶ Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!

¹⁷ Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.

12 Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste -

² og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!

³ For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro.

⁴ For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning,

⁵ således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer.

⁶ Og da vi har ulike nådegaver, alt efter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den efter som vi har tro til,

⁷ eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen,

⁸ eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!

⁹ Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode!

¹⁰ Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre!

¹¹ Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren!

¹² Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen.

¹³ Ta eder av de hellige i deres trang; legg vinn på gjestfrihet!

¹⁴ Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke!

¹⁵ Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende!

¹⁶ Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke!

¹⁷ Gjengjeld ikke nogen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn!

¹⁸ Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!

¹⁹ Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.

²⁰ Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode.

²¹ La dig ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!