Add parallel Print Page Options

113 Halleluja! Lov, I Herrens tjenere, lov Herrens navn!

Herrens navn være lovet fra nu av og inntil evig tid!

Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet.

Herren er ophøiet over alle hedninger, hans ære er over himmelen.

Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høit,

som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden,

som reiser den ringe av støvet, ophøier den fattige av skarnet

for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster,

han som lar den ufruktbare hustru bo som glad barnemor! Halleluja!

114 Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,

da blev Juda hans[a] helligdom, Israel hans rike.

Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.

Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.

Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,

I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?

For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,

han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!

115 Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!

Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?

Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.

Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.

De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;

de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.

Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.

Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.

Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

10 Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

11 I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

12 Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,

13 han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.

14 Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!

15 Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!

16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.

17 De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;

18 men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!

Footnotes

  1. Salmenes 114:2 Herrens.

Våger nogen av eder, når han har sak mot sin næste, da å søke dom hos de urettferdige og ikke hos de hellige?

Eller vet I ikke at de hellige skal dømme verden? og dersom verden blir dømt ved eder, er I da uverdige til å dømme i de ringeste saker?

Vet I ikke at vi skal dømme engler? hvor meget mere da i timelige ting!

Når I da har saker om timelige ting, så setter I dem til dommere som ikke aktes for noget i menigheten!

Til skam for eder sier jeg det. Så finnes det da ikke nogen vis mann iblandt eder, ikke en eneste én, som kan skille tretten for sin bror?

men bror fører sak mot bror, og det for vantros domstol!

Det er jo i det hele allerede et tap for eder at I har saker mot hverandre. Hvorfor lider I ikke heller urett? hvorfor tåler I ikke heller skade?

Men I gjør urett og skade, og det mot brødre!

Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen,

10 eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.

11 Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.

12 Jeg har lov til alt - men ikke alt gagner; jeg har lov til alt - men jeg skal ikke la noget få makten over mig.

13 Maten er for buken, og buken for maten; og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet;

14 og Gud har opvakt Herren og skal også opvekke oss ved sin kraft.

15 Vet I ikke at eders legemer er Kristi lemmer? skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Langt derifra!

16 Eller vet I ikke at den som holder sig til skjøgen, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød.

17 Men den som holder sig til Herren, er én ånd med ham.

18 Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet; men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.

19 Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til?

20 for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!