Add parallel Print Page Options

110 Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender!

Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød.

Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis.

Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag.

Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord.

Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode.

111 Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de opriktiges råd og i menigheten.

Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem.

Høihet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast evindelig.

Han har sørget for at hans undergjerninger ihukommes; Herren er nådig og barmhjertig.

Han har gitt dem føde som frykter ham; han kommer sin pakt i hu evindelig.

Han har kunngjort sine gjerningers kraft for sitt folk idet han har gitt dem hedningers arv.

Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste;

de er grunnfestet for all tid, for evighet, de er gjort i sannhet og rettvishet.

Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig tid; hans navn er hellig og forferdelig.

10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom; god forstand har alle de som gjør derefter. Hans pris varer til evig tid.

112 Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud.

Hans avkom skal være mektig på jorden; de opriktiges slekt skal velsignes.

Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig.

Det går op et lys i mørket for de opriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig.

Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen.

For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne.

Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren.

Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender.

Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal ophøies med ære.

10 Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og optæres; de ugudeliges attrå blir til intet.

I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru.

Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder.

For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette,

at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,

overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.

Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?

Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.

La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!

Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler -

10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden;

11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.

12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor?

13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!