A A A A A
Bible Book List

Salmenes 108-114 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

108 En sang, en salme av David.

Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære[a].

Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.

Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.

For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.

Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!

Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!

Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.

11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.

109 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!

For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.

Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.

Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.

Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.

Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!

Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!

La hans dager bli få, la en annen få hans embede!

La hans barn bli farløse og hans hustru enke,

10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!

11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!

12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!

13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!

14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!

15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,

16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.

17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;

18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.

19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!

20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!

21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!

22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.

23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.

24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.

25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.

26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,

27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!

28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.

29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.

30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;

31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

110 Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender!

Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød.

Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis.

Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag.

Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord.

Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode.

111 Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de opriktiges råd og i menigheten.

Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem.

Høihet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast evindelig.

Han har sørget for at hans undergjerninger ihukommes; Herren er nådig og barmhjertig.

Han har gitt dem føde som frykter ham; han kommer sin pakt i hu evindelig.

Han har kunngjort sine gjerningers kraft for sitt folk idet han har gitt dem hedningers arv.

Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste;

de er grunnfestet for all tid, for evighet, de er gjort i sannhet og rettvishet.

Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig tid; hans navn er hellig og forferdelig.

10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom; god forstand har alle de som gjør derefter. Hans pris varer til evig tid.

112 Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud.

Hans avkom skal være mektig på jorden; de opriktiges slekt skal velsignes.

Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig.

Det går op et lys i mørket for de opriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig.

Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen.

For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne.

Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren.

Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender.

Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal ophøies med ære.

10 Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og optæres; de ugudeliges attrå blir til intet.

113 Halleluja! Lov, I Herrens tjenere, lov Herrens navn!

Herrens navn være lovet fra nu av og inntil evig tid!

Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet.

Herren er ophøiet over alle hedninger, hans ære er over himmelen.

Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høit,

som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden,

som reiser den ringe av støvet, ophøier den fattige av skarnet

for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster,

han som lar den ufruktbare hustru bo som glad barnemor! Halleluja!

114 Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,

da blev Juda hans[b] helligdom, Israel hans rike.

Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.

Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.

Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,

I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?

For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,

han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!

Footnotes:

  1. Salmenes 108:2 d.e. sjel.
  2. Salmenes 114:2 Herrens.
  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes