A A A A A
Bible Book List

Salomos Ordsprog 4-6 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap!

For en god lærdom gir jeg eder; mine bud må I ikke forlate.

For da jeg var sønn hjemme hos min far, da jeg var liten og min mors eneste barn,

da lærte han mig og sa til mig: La ditt hjerte holde fast ved mine ord, bevar mine bud, så skal du leve.

Kjøp visdom, kjøp forstand, glem ikke og vik ikke fra min munns ord!

Forlat den ikke, så skal den vokte dig; elsk den, så skal den være ditt vern.

Begynnelsen til visdom er: Kjøp visdom, ja, kjøp forstand for alt ditt gods!

Ophøi den, så skal den ophøie dig; den skal gjøre dig ære, når du favner den.

Den skal sette en fager krans på ditt hode; den skal rekke dig en herlig krone.

10 Hør, min sønn, og ta imot mine ord, så skal dine leveår bli mange.

11 Om visdoms vei lærer jeg dig, jeg leder dig på rettvishets stier.

12 Når du går, skal intet hindre dine skritt, og når du løper, skal du ikke snuble.

13 Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.

14 På de ugudeliges sti må du ikke komme og ikke følge de ondes vei.

15 Sky den, følg den ikke, vik fra den og gå forbi!

16 For de får ikke sove uten de har gjort noget ondt, og søvnen tas fra dem om de ikke har ført nogen til fall.

17 For de eter ugudelighets brød og drikker voldsgjernings vin.

18 Men de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høilys dag.

19 De ugudeliges vei er som det dype mørke; de vet ikke hvad de snubler over.

20 Min sønn! Akt på mine ord, bøi ditt øre til min tale!

21 La dem ikke vike fra dine øine, bevar dem dypt i ditt hjerte!

22 For de er liv for hver den som finner dem, og lægedom for hele hans legeme.

23 Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.

24 Hold dig fra svikefulle ord, og la falske leber være langt fra dig!

25 La dine øine se bent frem og dine øielokk vende rett frem for dig!

26 Gjør din fots sti jevn, og la alle dine veier være rette!

27 Bøi ikke av til høire eller til venstre, vend din fot fra det onde!

Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,

så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!

For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.

Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!

La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,

13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!

14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?

17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!

18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!

19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!

20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?

21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.

22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.

23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.

Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,

har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,

så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,

unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,

frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!

Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!

Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,

sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.

Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?

10 [Du sier:] La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!

11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.

12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,

13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,

14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.

15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.

16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:

17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,

18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,

19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.

20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!

21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!

22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.

23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,

24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.

25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!

26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.

27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?

28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?

29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.

30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?

31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.

32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.

33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.

34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;

35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes