A A A A A
Bible Book List

Salomos Ordsprog 22-24 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

22 Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.

Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.

Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.

Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.

Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.

Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.

Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.

Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.

Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.

10 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.

11 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.

12 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.

13 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.

14 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.

15 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.

16 Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.

17 Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!

18 For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.

19 Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.

20 Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap

21 for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?

22 Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten[a]!

23 For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.

24 Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,

25 forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!

26 Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!

27 Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?

28 Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!

29 Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.

23 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,

og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.

Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!

Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!

Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.

Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!

For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.

Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.

Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!

10 Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!

11 For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.

12 Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!

13 La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.

14 Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.

15 Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,

16 og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.

17 La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!

18 Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

19 Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!

20 Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!

21 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.

22 Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!

23 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!

24 Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.

25 La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!

26 Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!

27 For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;

28 ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.

29 Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?

30 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.

31 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!

32 Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;

33 dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,

34 og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.

35 [Du vil si:] De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.

24 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!

For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.

Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,

og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.

En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.

Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.

Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.

Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.

Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.

10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.

11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!

12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?

13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!

14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!

16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.

17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,

18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham[b].

19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!

20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.

21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;

22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge[c] - hvem kjenner den?

23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.

24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;

25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.

26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.

27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.

28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?

29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.

30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,

31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.

32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:

33 [Sier du:] La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -

34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.

Footnotes:

  1. Salomos Ordsprog 22:22 d.e. i retten.
  2. Salomos Ordsprog 24:18 og til dig.
  3. Salomos Ordsprog 24:22 Gud og kongen.

2 Korintierne 8 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter,

at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet.

For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift;

de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige;

og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje,

så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk.

Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk!

Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet.

For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike.

10 Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville.

11 Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne!

12 For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har.

13 For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel,

14 men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet,

15 som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang.

16 Men Gud være takk, som har inngitt den samme iver for eder i Titus' hjerte!

17 for han tok gjerne imot min tilskyndelse, ja, hans iver er så stor at han av egen drift drar ut til eder.

18 Og med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter,

19 Og ikke bare det, men som også er valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne kjærlighetsgave som kommer i stand ved vår tjeneste, for å fremme Herrens egen ære og vår redebonhet;

20 for derved undgår vi at nogen skal kunne laste oss for noget som vedkommer denne rike gave som kommer i stand ved vår tjeneste,

21 da vi legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øine.

22 Og med dem sender vi vår bror, som vi ofte på mange måter har funnet ivrig, men nu meget ivrigere på grunn av den store tillit han har til eder.

23 Hvad enten det da gjelder Titus, så er han min medbroder og medarbeider hos eder, eller det gjelder våre brødre, så er de menighetsutsendinger, Kristi ære.

24 Så vis dem altså sannheten av eders kjærlighet og av den ros vi har gitt eder, for menighetenes åsyn!

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes